–Minner om Nord-Korea

NFF-leder Marta Breen ønsker seg et spesialstipend for å diskutere etiske problemstillinger innenfor sakprosaen. Forfatter Morten Strøksnes kunne melde om nordkoreanske vibrasjoner.

Det kom frem da forfattere, kritikere og forleggere møttes til paneldebatt om Forleggerforeningens forslag til etiske regler for sakprosafeltet under Litteraturfestivalen torsdag.

–Jeg vil foreslå for styret i NFF at vi utlyser et spesialstipend for å debattere etikk og sakprosa i bokform. Dette ville vært i NFFs ånd. Jeg har troen på at noe skriftlig vil ha den bevisstgjørende effekten vi er ute etter, utdyper Breen til bok365.no etter seansen.

Ønsker debatt

–Dette kan være utgivelse av en eller flere pamfletter om konkrete saker, eller en antologi. Et annet tiltak kan være et seminar eller en konferanse, og flere prosalonger om temaet. Da etikk ble diskutert i NFF forrige runde resulterte det i en lengre artikkel i Prosa, som jeg tror var bevisstgjørende for mange, sa Breen. Hun er klar på at man ikke bør gå videre eller vedta forslaget fra Forleggerforeningen slik det foreligger nå. – Veien videre går gjennom mer debatt, sier hun.

Ønsker  stipend og debatt: Marta Breen (Foto: Morten Brun)

Flyktet fra journalistikken

Og debatt fikk hun torsdag, til dels med høy temperatur, mellom forfatterne i panelet. Morten Strøksnes har tidligere gitt uttrykk for en stor porsjon avsky for forslaget om egne etiske regler for bransjen, han er forfjamset og forvirret og peker på at han flyktet fra journalistikken og inn i litteraturen:

–Men nå kommer Forleggerforeningen etter meg med en ny Vær Varsom-plakat. Litteraturfeltet skal være fritt. Slike regler vil føre til en hel del uintenderte konsekvenser, og blir reglene først innført kommer de aldri til å bli fjernet igjen, tordnet Strøksnes, som pekte på at bøker som En av oss av Åsne Seierstad og En norsk tragedie av Aage Borchgrevink aldri ville blitt utgitt hvis disse reglene hadde eksistert tidligere.

Sammenliknet med Nord-Korea

Strøksnes mener også at forslaget om å opprette en etisk komite hvor etiske problemstillinger drøftes minnet mer om forholdene i Nord-Korea. –Jeg er rett og slett litt himmelfallen over dette forslaget, og mener det er all grunn til å raljere over dette. Jeg oppfordrer alle som ikke har bestemt seg for hva de skal stemme enda til å tenke seg godt om. Hva blir det neste som skal strammes inn? Samtidskunsten? sier han sarkastisk.

–Den kritiske offentligheten, forlagsarbeidet og rettssalen er tilstrekkelig.
Det finnes visse grenser som et samfunn ikke skal gå over, og det er å innføre rammer for kunsten og litteraturen. Vi kan heller ikke regulere oss frem til en perfekt verden. I Norge er det en tendens til at man tenker at dersom noe ikke alltid er perfekt, så er det bare fordi det ikke er opprettet noen komiteer enda. Dette forslaget vil danne etiske skyggekorpus som kan komme til å stå over skuldrene på forfatteren når de arbeider, mener Strøksnes.

Viktig å samle avgjørelser

Kritiker og forfatter Jon Rognlien ønsker et etisk råd velkommen: –Bransjen trenger et råd. Det er jeg helt sikker på. Vi må ha et organ som diskuterer disse problemstillingene, slik at vi har et sted hvor avgjørelsene finnes samlet. Et sted hvor det danner seg korpus rundt spørsmålene som diskuteres, og hvor man skaper noe som er brukbart for videre tenking. Når disse diskusjonene foregår internt i forlagene, hvor blir det da av avveiningene når nye redaktører kommer inn? Jeg er ikke like sikker på om man trenger regler. Jeg forstår heller ikke forfatternes frykt for å bli satt i et slags fengsel og få røde lapper på bøkene sine, poengterer Rognlien.

Han er også opptatt av kritikernes rolle: –Man må huske at kritikk av en bok er en dags betalt arbeid. Det bør ikke være sånn, men det er det formatet den offentlige kritikken foregår i. Kritikere kan ikke begynne å ettergå opplysninger i bøker.

Hegers snuoperasjon

Forlegger i Cappelen Damm, Anders Heger, avslører at han har endret mening i løpet av diskusjonene som har vært: –Jeg har snudd 180 grader i løpet av denne prosessen. Jeg sto på at det var en dårlig idé, men jeg mener det ikke er noe galt i å ha et regelverk. Det er prinsipper. Det er dette vi diskuterer. Prinsipper som utgjør et bakteppe for diskusjonene.

Breen poengterer at hun tar Strøksnes’ bekymringer på alvor: –Jeg føler at forslaget er noe overilt og trenger mer tid. Den kritiske offentligheten fungerer nokså godt i dag. Hvis man setter opp et fast sett med regler, vil man også oppleve at det legges opp til en form for ”domsavsigelse”, og saker som møter motstand i samtiden kan senere vise seg å være viktige tabuer å bryte. Det som fører oss lengst frem er denne typen diskusjoner. Vi trenger å skrive om dette, å gi ut opplysende publikasjoner om dette, og arrangere flere paneldebatter ala denne.

(Foto av Morten Strøksnes: Hannah Helseth / Gyldendal Norsk Forlag)