– Må bli flinkere til å sitte i ro

Forfatter, fotograf og forlagsredaktør John Erik Riley (født 12. juli 1970 i Portland, Maine, USA) arbeider som redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm.

– Hvor tilbringer du ferien, John Erik?

– Norge. Fjellet. Skåbu. Espedalen. Myggstikk, toppturer, kanskje litt fiske, antakelig ikke, mye fotografering. En bunke med bøker. Kanskje en tur videre fra fjellet med bil, opp Gudbrandsdalen og videre til Sunnmøre. Eller over Jotunheimvegen og videre til Lærdal og Sogn. Men mest sannsynlig er jeg stedbunden i sommer, og leser, går tur, øver meg på å glo. Jeg må bli flinkere til å sitte i ro, sitte og glo.

– Hva må en god sommerferie inneholde?

– For en med tilhørighet flere steder, må svaret bli sammensatt. Enkelte ferier er omtrent som beskrevet: Norge, mitt Norge! Mens andre ferier tilbringes i USA. Familien min på fire har dessuten en forkjærlighet for ville, åpne og/eller mindre befolkede plasser. Øyer i Skottland, Øst-Finnmark, ørkenen i USA, Longyearbyen på Svalbard har alle vært feriemål. Steder som gir rom for tanken, er vel svaret jeg bør gi. Slike steder må en god sommerferie inneholde. Steder med plass til å utforske og vandre.

– Hvilken bok ligger øverst i bokbunken i ferien?

– Jeg begynner ferien med Sigrid Undsets Tilbake til fremtiden, som jeg bare hadde hørt om, men ikke lest. Skildringen av krigen og flukten på 1940-tallet er en sterk opplevelse så langt. Ikke minst gjør det inntrykk å lese om hennes reaksjoner på invasjonen 9. april og det som skjedde etterpå. Nå er forfatteren i Russland, så går veien videre til Japan og USA. Når jeg er ferdig med denne, leser jeg The Netanyahus av Joseph Cohen. Hverdagen dreier seg i stor grad om norsk skjønnlitteratur, derfor bruker jeg ofte ferien på utenlandske bøker og klassikere. Og historiske verk – som Indigenous Continent av Pekka Hämäläinen. Sistnevnte anbefales på det sterkeste. Jeg lærer noe nytt på hver side.

– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?

– Fraværsmelding og samtidig ikke. Det er et litt utdatert spørsmål, kanskje, i den forstand at kommunikasjonskanalene er så mange? Folk tar jo kontakt via alle mulige digitale bekker og åer. Jeg har autosvar på, men må sikkert svare på en del ting mens jeg later som om jeg er avlogget. Slik er det for mange. Men det blir roligere i juli, det pleier det alltid å bli, og ikke bare på min kant. Og så må jeg innrømme at jeg følger med på anmeldelser og salgstall, for eksempel, innimellom mye annet. Gjorde det senest i dag morges.

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

– Jeg har bursdag 12. juli. Så det korte svaret må vel bli kake. Men mer enn noe annet liker jeg rolige måltider om sommeren, muligheten til å sitte lenge og spise og prate. Det blir nok inne for det meste, slik været er mens jeg taster disse linjene. Norsk sommer byr på så mangt. Og så lite. Selv om regnvær kan tynge enkelte ganger, er jeg glad for den. Regnet gir liv, også i form av lyd, som musikk utenfor vinduet. Og passer perfekt til knitringen i peisen på fjellhytta.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

– Kom til meg, alle menneskene som er så spredt, de jeg sjelden eller aldri får anledning til å møte, venner fra hele kloden. Vi samles på ett sted, en ukes tid, til en rekke middager og fester, og snakker om alt som har skjedd. Men: Dersom spørsmålet egentlig er formulert med berømtheter i tankene, skulle jeg gjerne ha sittet i et måltid med Kendrick Lamar. Særlig nå, etter ‘Not Like Us’. Kendrick kan også bli med på samlingen som varer sju dager til ende, og familien er velkommen. Vi har et dårlig stereoanlegg, men leker til barna.

– Ditt beste ferieminne?

– Jeg har ingen favoritter, men kan nevne to ting. Somrene hos mormor i Jacob Aalls gate var viktige. Vi reiste fra USA og bodde hos henne, og fikk stor frihet til å løpe rundt og oppdage byen. Oslo var vår boltreplass. Den gang visste jeg ikke at veien derfra skulle føre til egne bøker og arbeid i forlag, men i ettertid ser jeg at det var … ingen vei utenom. Så må jeg nevne en tur gjennom Death Valley en sommer for noen år siden, med storm og enorme temperatursvingninger, fra 19 grader til 45+ grader på et døgn. En til dels skremmende erfaring, med regn og jordskred på alle kanter. Men til slutt satt vi på et hotell, i trygghet, med et badebasseng like ved. Stillhet etter stormen er den beste stillheten.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

– Bokleseren. Både leseren i sin alminnelighet og hver unik leser av litteratur, om de så leser én bok i året eller mange bøker i måneden. Leseren som er standhaftig, med fokus på hver setning og hver side. Men også leseren som roter rundt, flytter seg fra bok til bok, begynner på den ene, så den andre, før hen finner den perfekte lektyre. Alle bokleserne, med andre ord. Da blir det mange blomsterbuketter, flere enn jeg har råd til. Eventuelt noen digitale blomster, en emoji eller to. Send en melding med et foto av hva du leser, så sender jeg en blomst-emoji.

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

– Tolker spørsmålet dithen at jeg får mange fullmakter, flere enn kulturministre flest. Noen tiltak: Jeg ville nok utvidet innkjøpsordningen for tegneserier og beredt grunnen for en stabil innkjøpsordning for fotobøker. Fotografier er en stor del av vår kultur, fotobøkene likeså. Det burde vi tar på større alvor enn vi gjør nå, både som kultur og nasjon. Så ville jeg ha etablert et stort norsk litteraturmuseum, litt à la det jeg har vært på i Dublin, men med enda større ambisjoner – og gjerne i tilknytning til nasjonalbiblioteket.

– Hvis du kunne satt én bok på pensum i norske skoler; Hvilken og hvorfor?

– Jeg endrer det ene ordet fra hvilken til hvilke. Det må bli lyrikk, så klart, kanskje aller mest på grunn av de sanse- og perspektivutvidende erfaringene som lyrikken gir. For meg begynte lesningen for alvor med lyrikken, med et part skjellsettende møter med samlinger T.S. Eliot. Flere av bøkene jeg har vært med på å gi ut byr på det samme, og jeg får lyst til å nevne Kristin Bergets siste, Middelalderen. Den byr på sterke bilder, og skildrer den verden vi lever i, nå, midt i en rekke omveltninger. Men uten å peke direkte eller gi et overtydelig svar. Jeg tror man blir klokere av å lese denne boka.

– Hvilken overskrift håper du å se på Bok365 til høsten?

– Bok365 øker antall anmeldelser og utvider anmelderstaben.

– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? (Og hva ville du ha svart?)

– Dere kunne ha stilt spørsmålet jeg oftest får: Hvor kommer du fra egentlig? Og jeg ville svart: Jeg kommer fra litteraturen.