– Livet er et koldtbord. Jeg ser frem til nye muligheter og bedre skiføre, sier Svein Skarheim, som avdramatiserer sin avgang som Aschehoug-direktør.
Fjoråret startet med at Kari Spjeldnæs forkynte at hun sluttet som forlagsdirektør i Aschehoug. Det skapte relativt høye bølger. Selv forsikret Spjeldnæs at dette var planlagt i god tid med Aschehoug-sjef Mads Nygaard. Nå starter også dette året med en Aschehoug-direktørs exit: Svein Skarheim, direktør for Aschehoug Utdanning, tar også «en Spjeldnæs».
– Ja, jeg har akkurat sluttet i Aschehoug, bekrefter Skarheim selv. – Men du, dette er ganske kleint. Du ber om en samtale som om jeg er en mett forlegger som nå forlater bransjen. Det er altså veldig feil. For det første er jeg skikkelig sulten. Dessuten er det jo ikke sikkert jeg forlater bransjen.
– Udramatisk exit
– Hvorfor slutter du så brått?
– Jeg skjønner spørsmålet. Slikt åpner jo for spekulasjoner om alt mulig, hvorav det ikke er hold i noen av dem. Og så blir vel dette ytterligere forsterket av timingen: hvorfor slutte nå rett foran en stor reform? Sannheten er vel at det aldri er et tidspunkt hvor det passer hundre prosent å slutte.
Skarheim avviser at det ligger noen dramatikk bak beslutningen, og at det slett ikke var noen impulshandling:
– For meg skjedde ikke dette brått. I høst så snakket jeg med sjefen, Mads Nygaard, om at jeg hadde behov for å jobbe med noe helt annet. Vi ble enige om å holde det mellom oss til han hadde funnet en person til å ta over for meg som utdanningsdirektør. I desember takket Bokbasens Bente Franck-Sætervoll ja. Da var det ikke lenge igjen til januar. Og nå har jeg levert inn adgangskortet, ja.
– Kommers med mening
– Jeg har vært direktør for utdanning i fem år. Og før det var jeg forlagssjef i Universitetsforlaget i ni år. Det er nesten 15 år i ledelse i Aschehoug-huset. Jeg kunne selvsagt valgt å være i Aschehoug til jeg ble 70, men jeg har lyst til å prøve andre ting, sier Skarheim, og legger til: – Det er ikke så merkelig at jeg da ønsker å eksponere meg for noe annet. Og i dag er jeg fri til en slik endring; variatio delectat.
– Du slutter uten å ha noe å gå til?
– Kall meg gjerne gammeldags, men det ville aldri falt meg inn å søke jobb i et annet forlag mens jeg var i jobb i Aschehoug.
– Du sier at det ikke er sikkert at du forlater bransjen. Er dette en jobbsøknad?
– Ja, og da er vel Bok365 jobbmarkedets «noen som passer for meg», kontrer Skarheim spøkefullt. – Jeg elsker å jobbe, jeg stortrives med å lede, for meg er arbeid en livsstil. Lediggang er ikke tilstand som vil fungere for meg. Jeg liker forlagsbransjen. Det er kommers med mening, og en bransje med mange bra folk. Jeg har fått lov til å lede høyt utdannede mennesker med høy selvtillit. Det har vært et privilegium.
– Hva ønsker du å jobbe med?
– Jeg liker folk. Jeg har lang erfaring med det komplekse forholdet mellom kvalitet og lønnsomhet. Jeg liker at mye står på spill. Dette er jo egenskaper og kompetanse som jeg vil tro er anvendbar i mange organisasjoner.
Cutting edge
– Hva tenker du om forlagsbransjens fremtid?
– Den er lys. Folk vil ha og trenger litteratur. Men selvsagt, vi opplever nå en kombinasjon av lavere salgstall og enorme investeringer knyttet til digitalt innhold og infrastruktur. Så langt er jeg imponert over hvordan de store forlagene har stått i dette. Det er jo en bransje med stor kontinuitet. Toppledelsen i forlagene sitrer lenge. Det er noen åpenbare fordeler ved det, sier Skarheim, og legger til: – Forlagenes rolle er viktigere enn før. Bare se på utviklingen av læremidler i skolen. Reformen, Fagfornyelsen, gjør at læremidlene byttes ut. Det ligger helt ny tenkning til grunn. De som begynner på skolen høsten 2020 kan glede seg. Det vi ruller ut nå er skikkelig gode og engasjerende læremidler. Sammen med lærerne, for elevene. Helt cutting edge!
– Fremtiden ellers?
– Jeg venter med stigende utålmodighet på skiføre i marka. Ja, og som sagt så er jeg sulten. Spanderer du en kanelbolle?
