Debatten om litterær kvalitet har nok en gang fortettet seg, og denne gangen har det nokså nyoppståtte fenomenet BookTok spilt en sentral rolle.
Nedslående tall fra internasjonal leseundersøkelse
Da den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) sist ble gjennomført i 2021, kom det frem at norske tiåringer leser betydelig dårligere enn ved forrige måling i 2016. Rent konkret så har 1 av 5 norske elever på 5.trinn svake leseprestasjoner. Kanskje enda mer nedslående er det at de norske elevene oppgir lavest leseglede av alle de 65 landene som deltok i undersøkelsen (Udir). Digitale underholdningsformer danker ut boka i flere og flere tilfeller. Med et såpass mørkt utgangspunkt bør det trampeklappes og jubles når ungdommen engasjerer seg i litteratursfæren som eksisterer på TikTok. Fokuset fremover må ligge på å sikre at den fremtidige befolkningen vil beholde evnen til å lese heller enn å legge seg opp i hva de leser!
Vi trenger en begrepsoppklaring
Da Catherine Krøger satt i stolen hos «God morgen, Norge» her forleden, var ikke det jeg som BookTok-tilhenger reagerte sterkest på bruk av nedsettende ord som «søppel» og «kiosklitteratur», men det faktum at Krøger ikke later til å ha satt seg inn i hva BookTok faktisk er. BookTok er ikke en sjanger, men en plattform hvor bøker i alle slags sjangre deles, anmeldes og anbefales. På Norlis toppliste over bøker som har blitt anbefalt på TikTok finner vi bøker av underholdningsforfattere som Rebecca Yarros og Colleen Hoover, men også av navn som Sally Rooney, Fjodor Dostojevski og den nyligste vinneren av Bookerprisen, Samantha Harvey. En av de mange fordelene med et system som BookTok er at du kan finne lesere med lignende smak som deg som produserer innhold, og dermed få nokså skreddersydde anbefalinger. Det at noe av den digitale underholdningen som ofte stjeler litteraturens plass, faktisk kan lede publikumet tilbake til boka, synes jeg er helt fantastisk.
Import og dårlige oversettelser truer språket vårt
I min jobb som bokhandler møter jeg lesere i alle aldersgrupper som leser alt fra sakprosa til SciFi. Nylig hadde jeg en kunde innom som etterspurte romantasy på norsk til sin tjuefem år gamle niese. Jeg hadde kun tre alternativer å tilby henne, alle importert og oversatt, to av dem hadde niesen lest fra før. Hvis vi skal klare å minske andelen unge lesere som velger å lese på engelsk eller leser oversettelser hvor språket er kraftig anglifisert – noe jeg dessverre ser i de fleste tilfellene hvor underholdningsbøker som har trendet på BookTok oversettes – er den norske bokbransjen nødt til å gi ut bøker skrevet av norske forfattere i disse sjangrene.
En debatt med patriarkalsk utspring?
Det er også verdt å nevne at sjangrene som nå er i hardt vær og kalles både for søppel og kiosklitteratur, i hovedsak leses av unge kvinner. Såkalt feelgood, en sjanger med en noe høyere alder på kjerneleserne, blir ofte kalt husmorsporno eller dameromaner. Men krimmen? Også en ren underholdningssjanger men med overvekt av mannlige lesere? Den har ingen ufordelaktige kallenavn… Hva kommer det av tro?
Bransjen har makten
Til syvende og sist heier jeg i første rekke på alt som kan hindre analfabetisme, og i andre rekke på alt som kan redusere anglifisering i språket vårt. BookTok er en god kraft for det førstnevnte. Men den norske bokbransjen er nødt til å brette opp ermene og gi ut originalnorske bøker i de mest populære sjangrene blant unge, hvis de ønsker å hjelpe til med det sistnevnte.
ANETTE KRISTIANSEN
