LYRISK: Samlaget har nettopp sluppet en praktbok med utvalgte dikt av både Jon Fosse og Olav H. Hauge.
Lauvhytter i skogen: dikt i utval er rikt illustrert med foto av blant andre Signe Fuglesteg Luksengard.
Fosse og Hauge er begge fra hver sin lille bygd i Hardanger; Strandebarm og Ulvik. Hauge som var født femti år før Fosse, viste den yngre mannen at det var mulig å nå langt med dikting nært knyttet til hjemplassen.
De to dikterne møtte hverandre flere ganger, og da Fosse holdt sitt Nobelforedrag på denne tid i fjor, var Hauge og Lauvhytter en av de få dikterne og diktene han nevnte. Utdrag fra foredraget er for øvrig tatt med i boka.
Jon Fosse, Olav H. Hauge:
Lauvhytter i skogen – dikt i utval
Samlaget
122 sider
Nevnes skal også intervjuet med Fosse og Hauge som Frode Grytten stod for i Bergens Tidende, høsten 1991, og som også er inkludert i boka. Her sier Fosse til læremesteren: – Du skriv om det i «Lauvhyttor og snøhus». Å byggje dikt, det er òg ein plass å bu i verda?
For slik er det. Lauvhyttor og snøhus får bli søndagens dikt.
Lauvhyttor og snøhus
Det er ikkje mykje med
desse versi, berre
nokre ord, røysa saman
på slump.
Eg synest
likevel
det er gildt
å laga dei, då
har eg som eit hus
ei liti stund.
Eg kjem i hug lauvhyttone
me bygde
då me var små:
krjupa inn i dei, sitja
og lyda etter regnet,
vita seg einsam i villmarki,
kjenna dropane på nasen
og i håret –
Eller snøhusi i joli,
krjupa inn og
stengja etter seg med ein sekk,
kveikja ljos, vera der
i kalde kveldar.
Olav H. Hauge, «Spør vinden» 1971