Både i Norge og utlandet selger kvinnelige forfattere nå for første gang mer enn sine mannlige kolleger.
I 2013 var det 31 prosent kvinnelige forfattere inne på topp 100-listen for norsk skjønnlitteratur og sakprosa. Nå, ti år senere, har det tallet steget til hele 50 prosent.
På lista over de 100 mestselgende titlene i 2022 er det til sammen 74 forskjellige forfattere. 37 av disse er kvinner, og disse står igjen bak 49 av titlene. De 37 mannlige forfatterne har derimot til sammen 51 titler på lista. Blant de mestselgende kvinnelige forfatterne for fjoråret finner vi navn som Ingeborg Arvola, Nina Lykke, Åsne Seierstad, Malin Falch, Marit Kolby og Trude Eide Straume.
– Når vi vet at så mange kvinner leser og skriver bøker er det også gledelig at vi har en såpass høy kvinneandel på bestselgerlistene. Samtidig er det en utfordring at fordelingen av litteraturpriser er såpass skjev. Det betyr jo at kvinnelige forfattere ikke får den samme anerkjennelsen for arbeidet sitt som mannlige, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.
Øker også internasjonalt
Den markante økningen i antall kvinnelige bestselgere, er også å merke i internasjonale bokmarkeder.
Joel Waldfogel, økonom ved Universitetet i Minnesota, har undersøkt kjønnsfordelingen på bøker utgitt de siste 70 årene i det amerikanske bokmarkedet. Han viser at i 2020, for første gang i historien, utkom det flere bøker fra kvinnelige forfattere enn mannlige.
Waldfogel samlet inn data fra Goodreads, Bookstat, Amazon, og The National Library of Congress. Det samlede datagrunnlaget viser at på 1970-tallet stod kvinnelige forfattere for rundt 20 prosent av utgivelsene – mens denne prosentandelen økte til hele 50 prosent i 2020.
Han påpeker at økningen i kvinnelige forfattere ikke kommer på bekostning av mannlige forfattere – men at bransjen som en helhet har vokst. I 2021 solgte kvinnelige forfattere i gjennomsnitt flere eksemplarer enn sine mannlige kolleger.
Waldfogel viser også i sin studie til at mangfoldet i litteraturen økte i takt med kvinneandelen. Han mener at dette var fordi kvinner gjerne skrev fra andre perspektiver enn mannlige forfattere tradisjonelt gjorde – og at flere tema kanskje ville forblitt uutforsket uten kvinnelige forfattere. Han konkluderer med at bokbransjen er større og bedre takket være kvinners økte nærvær.
