Eksport-omsetningen er det store lyspunktet for litteraturen, i rapporten «Kunst i tall» som fremlegges i dag.
I dag legger Kulturrådet frem sin årlige rapport om tilstanden innenfor norske kunstgrener, når vi ser klinisk å på omsetningen.
«Kunst i tall 2017» viser at litteraturen befinner seg i et temmelig flatt terreng. 6186 millioner norske kroner (MNOK) landet den totale litteraturomsetningen på i 2017 – en økning på 0,9 prosent fra foregående år. Den lengre tendensen er imidlertid negativ, med en årlig nedgang på 0,8-0,9 prosent årlig fra 2013.
Eksport-lyspunkt
Utenlandssalget er et lyspunkt for norsk litteratur. Ved første øyekast opererer statistikken med en nedgang i direkteeksport/samproduksjon/salg av rettigheter og royalty fra utenlandssalg, fra 127 MNOK i 2016 til 82 MNOK i 2017. Denne nedgangen er imidlertid ikke reell, ettersom nedgangen i sin helhet skyldes en omregistrering i Den norske forleggerforeningens bransjestatistikk, hvor en aktør som for tidligere år ble klassifisert innenfor eksport, er klassifisert som innenlandsaktør f.o.m. 2017.
Ser vi på de reelle inntektene fra salg av rettigheter, samproduksjon og royalties fra utlandet, har disse økt med 9,4 prosent årlig siden 2013, til 47 MNOK i fjor.
Det er viktig å ta i betraktning at disse tallene ikke inkluderer norske forfattere som har utenlandske agenter. Dermed faller forfattere som Jo Nesbø, Lars Mytting, Jørn Lier Horst, Linn Ullmann, Karl Ove Knausgård og flere andre utenfor. Den reelle omsetningen her er med andre ord betydelig høyere.
Musikk i pluss
Ser vi på de andre kunstgrenene som er med i «Kunst i tall 2017», er det musikken som klarer seg best, med en økning på 7 prosent fra 2016 til 2017. Med en omsetning på 4889 MNOK er det likevel en bit opp til hva litteraturen omsetter totalt. Både visuell kunst (minus 17 prosent) og scenekunst (minus 3 prosent) må tåle en omsetningsnedgang fra 2016 til 2017.
Bildet: REISENDE I LITTERATUR: Hans Petter Bakketeig og hans Stilton Agency bidrar godt til positive eksporttall.
