LYRISK: I morgen braker det løs på Lillehammer. Norsk Litteraturfestival er Nordens største litteraturfestival, med et variert program av ulike sjangere.
Festivalprogrammet er organisert i ulike løyper. Alle litteraturløypene finner du her.
Vi er selvsagt mest interessert i Poesiløypa. I år kan du få med deg internasjonale poeter som Anne Carson, Ocean Vuong, Koleka Putuma og Tayi Tibble, for å nevne noen. På den årlige Hagefesten på Nansenskolen blir det opplesninger fra fjorårets poesidebutanter.
Vi håper spesielt å få med oss innslaget Kommunepoesi på lørdag. Her leser Gro Dahle og Kjersti Bjørkmo fra samlingene Elskede grøftekant (2022) og Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå (2019). Programmet ledes av poeten Endre Ruset, tidligere kunstnerisk rådgiver for litteraturfestivalen.
Les gjerne vår omtale: Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå
Gro Dahles fjorårssamling Elskede grøftekant – Kommunedikt ble nesten litt borte i all viraken rundt feiringen av forfatterens 60-års jubileum, utgivelsen av 800-sider kolossen Samlede dikt og tildelingen av Brages hederspris. Men kommunediktene i Elskede grøftekant har fått gode omtaler, anmelder Finn Stenstad i Tønsberg Blad gav samlingen terningkast seks og skrev om boka: «… den har et allmennmenneskelig perspektiv som overskrider det lokale og treffer oss alle.» – «… det er lenge siden jeg har lest en diktsamling som griper meg som denne.»
Med åpningsdiktet fra Elskede grøftekant henter vi denne søndagens lyriske.
1
Den salte smaken av kommunen,
den litt stikkende lukta
Et sted må alt slutte,
et sted stuper fastlandet i sjøen,
og der ute ved det siste lille skjæret
er det verden ender
og det store, salte havet begynner.
Eller er det omvendt?
Er det slik at verden begynner der ute
ved de første små, krumbøyde skjærene
og en kyst river seg løs fra bølgene,
havet slipper taket,
og kommunen reiser seg opp fra vannet
i bjørnebærkratt og klatrestativ,
i kaprifolium og sandkasser,
en steinkirke med grønt spir.
For et sted må alt starte,
en pust, et hjerte, en historie.
Et sted står strandnelliken og nikker i vinden,
og rullesteinene ruller gjennom århundrene,
og vinden blåser inn
pollenskyer fra Tyskland og Nederland
flokker av trost og stær fra Sør-Europa
låvesvaler fra Sør-Afrika,
rødnebbterner fra Sydpolen,
sandstøv fra Sahara,
sibirkulde østfra.
Det var her gudene kom opp fra sjøen
med tang i håret,
samlet seg i kommuner,
bygde seg hus,
satte opp gjerder,
anla parkeringsplasser.
