Skal det være en iskald Kakerlakpuler fra Pladderballe bryggeri? Øystein Sunde og Stian Carstensen mener de har levert det villeste bidraget til bokåret 2017.
Herrene Sunde og Carstensen har døyvet kjedsomheten i turnébussen med å samle gullkorn gatelangs. Resultatet finner du i mellom permer i God sesong for leppefiskere (Bazar).
– Vi begynte å ta bilder som tidsfordriv på turné, forteller Øystein Sunde, som neppe trenger noen ytterligere presentasjon. Den andre halvparten av «vi» er jazz- og folkemusiker Stian Carstensen, en av landets fremste multi-instrumentalister.
Det resulterte i veiskilt fra Brødløs, Strupen og Dydens vei, bilder av NAV-kontoret i Bedringens vei, ymse blinkskudd av temmelig uimotståelige tilbudsskilt utenfor butikker og restauranter, annonser for jokkebukser på salg, avisnotiser om prompekrangling og valper som tester positivt på marihuana.
Denne uka lanserte de boka God sesong for leppefiskere, blant annet med en mini-mini-konsert med smakebiter fra boka i Cappelen Damms kjeller.
«Orker og orker, fru Blom»
Ekstra oppmerksomme
– Boka har blitt til i en periode over 20 år på veien. Etter at vi traff hverandre på en studioinnspilling begynte vi å sende mms’er med bilder til hverandre og lo godt av det på hver vår kant av landet. Så skjønte vi at dette måtte ut og Øystein tok kontakt med Øyvind Hagen som han har gitt ut bøker med tidligere. Sammen med Øyvind satt vi og så over bildene i tre timer og lo så hardt at kona til Øystein ble litt bekymra, forteller Stian Carstensen.
«Spesialist i mammografi?»
– Det begynte med et dårlig Ericsson mobilkamera. Oppløsningen på disse bildene er elendig, men kvaliteten på motivet gjør at de forsvarer plassen. Etter hvert har vi avansert til bedre iPhone kameraer, og noen ganger har vi til og med hatt med speilreflekskamera. Men da er det gjerne slik at «jo bedre kamera, desto færre morsomme skilt», sier Øystein Sunde.
– Hvor leter man helst etter skatter til en slik bok?
– Overalt. Det er en del av hverdagslivet. Når vi går gatelangs er på nett etc så finner vi rare ting. Vi får også mye tips fra venner. Det at vi er musikere gjør oss kanskje ekstra oppmerksomme på slike ting. Vi har en annen type oppmerksomhet ettersom vi hele tiden må respondere kjapt på det andre musikere gjør.
SIGNERT SUNDE: Fra lanseringen i Cappelen Damms kjeller.
(Foto: Helene Jelsø Spanthus)
– Bedre enn vival
– Har musikere en egen form for humor?
– Ja, de har en litt egen form for humor, men det er ikke nødvendigvis god humor. Det blir jo sagt at når musikerne ler, da er det en dårlig vits. Dette er ikke typisk musikerhumor. Dette er humor som ikke egentlig forsøkte å være humor, men viser det hjelpeløse Norge. Den går ikke helt hjem overalt etter som mange ser slike skilt, men ikke tenker på at det er sinnssykt. For eksempel ”Levende torsk i skiver”, ”Helgestakk fra Hallingdal. Dusør utloves”, ”Heklet bord løper etter min gamle mor.” eller ”Prinsesse pult i vinkel”.
– Hvor leses den best?
– Det er som den tegneserien for Tuborg der de danske lasaronene drikker øl og den ene spør: «Hvornår smaker en Tuborg best?» Og den andre svarer: «Hver gang». Vi mener at boka kan nytes overalt. Er du nedfor så er dette bedre en vival på blå resept.
– Herrer kan vel fort ta den med til et av husets minste rom?
– Sikkert der også, men vi tror at boka kan være ekstra gøyal å lese sammen med andre. Og det gjør man kanskje ikke på do?
(Ill – hvis ikke annet er nevnt – fra God sesong for leppefiskere, Bazar).
