"En bok om veien fra en voldelig barndom, via en kriminell ungdom, til starten på en litterær manndom". Les Håvard Rems anmeldelse av Yahya Hassan.
Det er dagen før dagen på BOK365s julekalender. På selve julaften ser Jørn Lier Horst gjerne Kagges forlagssjef Anne Gaathaug bak nisseskjegget.
Bak luke 23: Jørn Lier Horst
Aktuell med boka: Når det mørkner (Gyldendal)
Hvorfor skrev du akkurat denne?
– Jeg har jo en plan fremover for Wisting og forfatterskapet mitt, men først ville jeg gå litt tilbake. Handlingen i boken er derfor lagt drøyt 30 år tilbake i tid, til den gangen Wisting var en ung patruljerende politikonstabel, datteren Line ligger i barnevogna og kona Ingrid er fremdeles i live.
Gjennom de ti foregående bøkene har Wisting utviklet og endret seg i takt med samfunnet. Han har sett den økende utryggheten og hvordan kriminaliteten har blitt grovere og mer profesjonalisert. Samtidig med at verden rundt ham har blitt mørkere har Wisting blitt stadig mer desillusjonert. Jeg har på mange måter skrevet ham inn i et mørke, og hadde altså lyst til å gå tilbake og finne ut hvor det startet og hvordan han egentlig var, før kriminalitetsutviklingen skjøt fart i negativ retning. Det jeg fant ut når jeg skrev var vel at Wisting er den samme da som nå. Tålmodig og forståelsesfull, og med den samme drivkraften; nemlig den evige troen på å lykkes. Den har alltid vært større enn frykten for å feile. Det har gjort Wisting til en uredd politimann.
Når det mørkner er skikkelig cold case-historie. Det handler ikke bare om en gammel uoppklart drapssak, men om et hittil uoppdaget drap. Historien tar utgangspunkt i en nedstøvet bil som blir funnet inne på en gammel låve. For det er noe med gamle låver som står til nedfalls. Man vet aldri hva som befinner seg bak dører som ikke har vært åpnet på tiår.
Jeg har jobbet med denne historien litt til og fra over lengere tid, men nå presset den seg altså helt fram. Det er en klassisk kriminalroman, men skiller seg ut fra tidligere utgivelser ikke bare fordi handlingen er lagt tilbake i tid, men også fordi den er mye kortere. Jeg tenker at den først og fremst er til glede for trofaste følger og lesere som ønsker å bli bedre kjent med William Wisting.
– Hvor tilbringer du jula i år?
– Hjemme i Larvik
– Det blir ikke jul uten … hva?
– Disney. Selv om Disney nå har egne TV-kanaler som sender tegnefilmer 24 timer i døgnet, er det noe nostalgisk over kavalkadene på julaften. Den tar meg med tilbake til barndoms jul da en hel time med Donald, Mikke, Langbein og de andre var en helt fantastisk opplevelse.
Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Henning Mankell: Svenske gummistøvler. Det er en vakker historie om å eldes, om livet og om døden som venter. Og i bunnen ligger et lite kriminalmysterium.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
Karin Fossum: Hviskeren (Cappelen Damm)
– Flere av de siste bøkene om Konrad Sejer må kunne kalles annerledes. Denne er et stillferdig, men intenst kammerspill fra innsiden av avhørsrommet, og gir deg et innsiktsfullt bilde av et menneskesinn som har gått i oppløsning.
John Hart: Syndenes forlatelse (Font)
– John Hart er en litterær spenningsforfatter og skriver både gripende og nervepirrende. Syndenes forlatelse ble en flott leseopplevelse og et dypdykk i menneskesinnet.
Jan-Erik Fjell: Lykkejegeren (Juritzen)
– Hovedpersonen Anton Brekke er en av de kuleste karakteren i det litterære politikorpset. Dessuten vet Jan-Erik Fjell hvordan man skrur til store plott.
– Hvem er årets nykommer eller hva er årets store lese-overraskelse?
– Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem (Oktober)
– Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt?
– Anne Gaathaug. Hun sprer alltid glede der hun går.
– Ditt beste juleminne?
– Første jul i eget hus med egne barn og besteforeldre på alle kanter.
– Og det verste?
– Kan ikke komme på noen dårlige juleminner.
– Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?
– Bransjen må se fremover. Jeg ønsker meg en velfungerende strømmetjeneste av lyd- og (momsfrie) e-bøker, med en fair cut til rettighetshaverne.
(Foto: Jesper Magerøy / Gyldendal)
