– Jeg leter etter bøker hvor forfatteren forsøker å overbevise meg

Romanforfatter, poet og musiker Bård Torgersen debuterte i 2005 med romanen Alt skal vekk. Han har gitt ut en rekke diktsamlinger og utgitt fem album. I 2020 utga han i samarbeid med den engelske poeten Steven J. Fowler fotodikt-boka Crowfinger, på London-forlaget Sampson Low. Vi spurte Bård om juletradisjoner og årets store leseopplevelser.

– Hvor tilbringer du jula i år, Bård?

– I Arendal hos svigerforeldrene mine.

– Det blir ikke jul uten …. hva?

– Å gå en tur på Tromøya.

– Skrivefri i jula – eller jobber du med et manus?

– Har ikke planlagt å jobbe, men det kan fort skje.

– Hvilken bok har vært årets store leseopplevelse for deg?

– Jeg var en tur i København i sommer, brukte to dager med sykkel og trålte alt jeg kom over av antikvariater. Fant så mye bra. Har fremdeles ikke kommet meg gjennom hele stabelen. Favoritter til nå er essayene til billedkunstneren Asgeir Jorn, hvor han forsøker å skrive fram et nytt språk til å snakke om kunst. Men det jeg likte aller best er blandingen hans av tekst og illustrasjoner. En konseptuell tekstsamling av Yoko Ono, med korte instrukser til ting leseren skal gjøre. Og tekstene til enda en billedkunstner, Kazimir Malevic, han skriver misjonerende og flammende. Jeg leter etter den typen bøker, hvor forfatteren gir seg hen, forsøker å overbevise meg, ikke klarer eller vil gi seg.

– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?

Bangkok wakes to rain, av Pitchaya Sudbhantad, romanen er fortalt gjennom å skildre en bygning i Bangkok fra 1800-tallet, til langt inn i det som vil bli vår framtid. Det betyr at teksten beveger seg fra å være en historisk roman, til å bli samtidig realisme, videre til science fiction. I tillegg er boka et kaleidoskopisk portrett av en vilt voksende by, og menneskene som får den til å vokse.

The blind earthworm in the labyrinth av Niraporn Nitiprapha. Denne romanen er også lagt til Bangkok. Vi kastes inn i livene til to søstere, på den ene siden nærmest mytiske figurer, på den andre siden nærmest banalt trivielle. Boka er åpen i sin hyllest til thailandske, melodramatiske såpeoperaer, og til alt som er sanselig: lukter, smaker, lyder, farger. Boka har en helt egen besnærende kraft, som gjør at du får lyst til å sluke sidene så fort du makter, samtidig som du føler at du har fått i deg alt for mye av alt på en gang.

Earthlings av Sayaka Murata. Jeg er glad i den japanske forfatteren Muraki, altså ikke den Muraki som er kjent i Norge. Men Muraki med fornavnet Ryu. Bøkene han skriver er ofte dystopiske, ofte voldelige, ofte morsomme, ofte alt dette på en gang og mer til. Lykken var derfor stor da jeg oppdaget at Ryu hadde en litterær søster. Muratas Earthlings er en uhyggelig liten roman, starter som en uskyldig fortelling om barn, men viser seg raskt å være noe helt annet. Trekker helt klart veksler på skrekk og manga. Men mest av alt er boka en reise inn i livene til mennesker som har blitt tvunget til å undertrykke og fortrenge, som en dag ikke lenger er i stand til, eller vil gjøre det.

– Hvilken bok, som har betydd ekstra mye for deg gjennom livet, vil du gjerne anbefale andre å lese?

–  Har egentlig ikke en sånn bok. Men kan anbefale Hjertesutraen. En klassisk buddhistisk tekst, som ingen med sikkerhet kan si hvem som har skrevet, eller når den først ble forfattet. Den foreligger i en rekke varianter, og er oversatt utallige ganger mellom mange språk. Teksten i seg selv er på mange måter nærmest ugjennomtrengelig. Likevel er det noe usigelig vakkert med den. Jeg er glad i å synge den japanske oversettelsen. Den er rytmisk, korthugget, har nydelig balanse mellom perkussive og syngende lyder, nærmest et perfekt lyddikt.

– Hva er den beste julegaven du noensinne har fått?

Å få ha en familie, se den forandre seg fra år til år.

– Hva spår du blir snakkisen på litteraturfeltet i 2022?

– Vet ikke. Det opptar meg ikke.

– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?

– Det er umulig. Jeg vil ha med alt. Ok, Askepott!