BOKETTERSYNET: – Jeg leser romaner som en hjelp til å tenke og for utvide virkeligheten, sier Jan Kjærstad.
Hvilke bøker er det som virkelig har betydd noe for norske forfattere? Det har Bok365 forsøkt å ta et dypdykk i. Og la det være sagt med en gang, før noen mener å ta oss med buksene nede: Vårt nye tilskudd til spalte-floraen er heftig inspirert av en utmerket tilsvarende spalte i The Guardian. En svært leseglad Helene Flood var første forfatter ut på Bok365. I dag ser vi hvilke bøker Jan Kjærstad har – og har hatt – nærmest hjertet. Selv er han høstaktuell med romanen En tid for å leve.
Boken jeg leser nå:
The Twelve Lives of Alfred Hitchcock av Edward White.
Boken som forandret livet mitt:
Det eviga leendet av Pär Lagerkvist.
Boken jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet:
Bølgene av Virginia Woolf.
Boken som har påvirket min skriving og mitt forfatterskap mest:
Mørkets hjerte av Joseph Conrad.
Boken som betød mest for meg da jeg var liten:
Hjortefot i skogen av Edward S. Ellis. Det vil si, hele denne serien. Det var den som gjorde meg til leser.
Boken jeg synes er mest undervurdert:
Bølgene av Virginia Woolf.
Den siste boken som fikk meg til å gråte:
Jeg leser romaner som en hjelp til å tenke og for utvide virkeligheten. Det er sjelden jeg gråter, i betydningen hulker. Men jeg blir ofte emosjonelt grepet. For eksempel etter passasjer i flere av Jón Kalman Stefánssons romaner. Ellers sitter jeg ikke sjelden med en klump i halsen mot slutten av romaner som har en tydelig hovedperson, når tråder samles, perspektiver åpnes, og det blir gjort opp regnskap for et langt liv. Det skjedde sist ved danske Eva Tinds nye, fantastiske roman Kvinden der samlede verden, om zoologen Marie Hammers liv.
Den siste boken som fikk meg til å le:
Jeg ler av nesten alle bøker. Men for å nevne en jeg lo ekstra mye av: Hør her’a! av Gulraiz Sharif.
Boken jeg skammer meg over å ikke ha lest:
Den listen er så lang at den ikke får plass her.
Tittelen på boken om mitt liv:
Bedrageren.
