Ikke bare ønsket flere norske forlag å utgi Hilde S. Palladinos første krimroman, også ute er interessen stor – allerede før hjemmelansering.
Den som frykter snøen (Cappelen Damm) er Hilde S. Palladinos første krimroman, og da hun sendte inn manuset til et knippe forlag, meldte faktisk alle de tre største forlagene i Norge seg som interessert.
Det stopper ikke der, for også utenfor landegrensene har det reist seg begeistrede stemmer, og før Cappelen Damm har rukket å slippe boken her hjemme, er det gjort avtaler om utgivelse i både Danmark og Tyskland. Det tyske forlaget Blanvalet – en del av Penguin Random House – har til og med kjøpt rettighetene til to bøker.
– Det er veldig moro at det skjer så mye nå etter lange skriveøkter, sier forfatteren – som også kan glede seg over at Den som frykter snøen blir hovedbok i hele to bokklubber før sommeren.
Hilde S. Palladino er egentlig bosatt på Bali, en øy hun forelsket seg i da hun reiste rundt i Sørøst-Asia på slutten av 90-tallet. Men hun har bodd hjemme i Norge i begge pandemiårene. Den ferske forfatteren har blant annet bakgrunn fra IT-bransjen og Kongsberggruppen, samt at hun kurser næringslivsprofiler i sosiale medier-bruk.
Men i 2021 gjorde hun en stor endring. Dette året brukte hun utelukkende på å skrive krim.
– Skal man skrive en bok, må man gjøre det skikkelig. Jeg tør påstå at jeg virkelig gikk inn for å lære meg håndverket. Jeg har vært med på skrivekurs, jeg har studert skrivekunst og underveis i skrivingen hyret jeg også inn en frilansredaktør, forklarer forfatteren. Som mener det å lykkes med krim er avhengig av flere ting, som gode karakterer og et plott som overrasker.
– Jeg var fast bestemt på at dette skulle jeg få til, og at boken skulle bli utgitt på et stort forlag var et konkret mål jeg satte meg, forklarer hun til NTB.
Romanen hennes har allerede rukket å få en fin omtale i VG, der den omtales som «effektiv ny norsk krim».
Forlaget beskriver storsatsingen som en karakterdrevet psykologisk krim med terapeuten Bjørk Isdahl i front. Karakteren kom til som et resultat av forfatterens fascinasjon for menneskelig atferd. Hun lar nemlig Isdahl være såkalt atferdspsykolog og det som i amerikanske TV-serier gjerne kalles en profiler: En psykolog med evnen til å sette seg inn i gjerningspersonens sinn – gjerne ved å «lese» åstedet. Palladino nevner blant annet serien «Mindhunter» som en inspirasjonskilde.
– Jeg ville ikke skrive politikrim, drivkraften lå mer i det psykologiske for min del. Atferd og minner, det var to knagger som virkelig satte handlingen i gang. Julia Shaws «Falske minner. Om vår svikefulle hukommelse» ble også et sted jeg kunne hente viktig input under skriveprosessen. For det er utrolig spennende å lære om hvordan minnene våre kan spille oss et puss eller to.
I boken må også terapeuten gå noen runder med seg selv.
– Hun tabber seg ut, og deretter blir det viktig for henne å bygge opp anseelsen igjen. Men underveis i handlingen må hun finne ut hvor skoen egentlig trykker, hva er det som ligger begravd i minnene et sted, sier forfatteren hemmelighetsfullt.
– Må man lese bok én for å kunne få fullt utbytte av bok to? Det er slike ting jeg sitter og baler med nå når jeg skal skrive andreboka. For ja, dette blir en serie, bekrefter Palladino.
I den første romanen er et brutalt selvmord, skremmende mareritt og en mystisk forbindelse – mellom Bjørk og kvinnen som begikk selvmord – stikkord.
«Uten at Bjørk selv er klar over det ender hun med å etterforske sitt eget liv», skriver forlaget videre.
Og selv om det er en reiseglad forfatter vi har å gjøre med, som har bodd både i USA, Asia og Frankrike, så lar hun hjemlige Oslo få være rammen rundt det hele. Et nokså ondt og mørkt Oslo, vil noen kanskje si. Forfatteren ler litt av sammenligningen med Gotham City, og sier:
– Jeg tiltrekkes nok mer av det som er litt rufsete, ja. Det er interessant å se hva som skjer litt utenfor det forutsigbare A4-livet.
Ideer til nye Bjørk Isdahl-bøker skorter det ikke på, sier forfatteren – som sier utfordringen blir å lage plott som er både overraskende og engasjerende.
– Jeg er selv veldig glad i overraskelser mens jeg leser, så det er et mål – at man ikke skal kunne forutse det som ligger lenger fram i handlingen. Det trenger ikke være så spektakulært og grusomt, personlig er jeg lei av at alt det bestialske som dukker opp i krimlitteraturen. For meg er det viktigere at språket sitter og at jeg kan gå litt dypere inn i den psykologiske materien.
At Bjørk Isdahls verden i perioder blir altoppslukende legger hun ikke skjul på.
– Historien surrer i hodet hele tiden, og Bjørk er med meg store deler av dagen. Det er underholdning jeg skriver, men jeg er opptatt av at det skal være god underholdning – også for meg skal det være verdt tiden min, slår Palladino fast.
