John Boyne har skrevet en murstein av en roman om hvordan det er å leve som enslig mor og homofil i det tyvende århundrets Irland. Det er ikke spesielt hyggelig.
I Hjertets usynlige stormer møter vi først 16 år gamle Catherine Goggin, som jages fra landsbyen av sognets prest fordi hun er blitt gravid. Og vi møter etter hvert hennes bortadopterte sønn, Cyril Avery, som hele tiden får høre art han ikke er en ekte Avery, og som ganske tidlig blir klar over at han er homofil. Med alt det medfører av hemmelighold og fordømmelse i det gjennomkatolske landet, der presteskapet har enorm makt. Og vet å bruke den.
John Boyne:
Hjertets usynlige stormer
Cappelen Damm
636 sider
Morten Hansen
Vi følger Cyril fra han blir født i 1945 og frem til 2015, med fokus på utvalgte år. Som for eksempel 1952, da han bor sammen med sine eksentriske adoptivforeldre, skjørtejegeren Charles Avery og den kjederøykende forfatteren Maude Avery, som helst ser at ingen leser bøkene hennes. Det året møter han også bestevennen Julian første gang. Også han en notorisk skjørtejeger, og en som skal komme til å bety alt for unge Cyril.
Guds straffedom
Cyrils legning volder ham mye plager, siden han ikke kan leve den ut, og den driver ham i eksil. Vi finner ham igjen i Amstedam i 1980 og i New York i 1987, da AIDS-epidemien herjer og mange mener det er Guds måte å utrydde homofile på.
Men etter dramatiske begivenheter i epidemiens kjølvann er Cyril i 1994 tilbake i Irland, og veien derfra og inn er preget av forsoning og gradvis aksept i et land som tross de sterke, meningsbærende og mektige prestene, er i endring.
Det er en god bok. En pageturner om et spesielt liv. Om flere spesielle liv, for vi følger også moren Cathrines historie parallelt, siden Cyril stadig dumper borti henne, dog uten å vite at hun er moren. Og vi følger vennen Julian og hans familie. Men historien er skrevet fra Cyrils synspunkt,
Romanen har fire deler, som igjen er delt i kapitler der årstallet hendelsene finner sted er tittel. Hvert av disse avsluttes med en cliffhanger, en varslet katastrofe eller en avsløring, som tigger om oppfølging.
Den får vi litt ute i påfølgende kapittel, der det som har skjedd avdekkes, som regel i form av en samtale mellom Cyril og en annen. Et smart grep som holder på leseren gjennom godt over 600 sider.
Tilegnet Irving
Boken er tilegnet John Irving, som også har blurbet den, og ifølge taglinen ville gitt sin høyre arm for å ha skrevet den. Det er uansett mange paralleller til Mr. Irvings bøker i Hjertets usynlige stormer. Vi følger en svært spesiell person gjennom livet, slik vi gjorde med Garp, Homer Wells, Owen Meany og mange andre fra Irvings verden. Og i likhet med John Irving er John Boyne full av humor og ironi, Cyrils vei gjennom livet er spekket med bisarre og humoristiske detaljer. Og siden det er en roman tilgir vi gjerne forfatteren alle de tilfeldige sammentreffene og møtene boken er full av.
AIDS-tragediene på åttitallet skildres gjennom Cyrils jobb som frivillig på et sykehus for døende AIDS-pasienter i New York, der ofrene ligger hjelpeløse og forlatte og venter på døden. Skjebnene til pasientene vi blir kjent med ryster oss langt inn i sjelen. Er det virkelig bare 30 år siden epidemien tok livet av så mange mennesker og halve verden fordømte dem som hadde den «selvforskyldte» sykdommen?
Og Irland, poor old catholic Ireland, beskrives av en mann som både elsker og hater landet sitt. For en frigjort skandinav er det vanskelig å fatte hvor toneangivende de fordommene Catherine og Cyril blir utsatt for var (og er). Det er bare helt nylig at man stemte for selvbestemt abort i Irland.
John Boyne er forøvrig bosatt i Dublin, byen han er født og oppvokst i. Og selv om mursteinen hans fra Irlands historie etter annen verdenskrig er full av kritikk mot landet, er det liten tvil om at følelsene er splittede. Hjertets usynlige stormer er Irland på godt og vondt. Det er Irland skildret av en mann som kjenner landet bedre enn de fleste, og som tross alle fordommer, tross alle bakstreverske prester og undertrykkende religion velger å bli boende. Forfatteren av Hjertets usynlige stormer nyter sin Guinness og leser sin Edna O’Brien mens han venter på Godot. Og stadig kikker han seg over skulderen for å se om John Irving er der.
ATLE NIELSEN
