– Ingen jul uten bading

For to år siden fikk Lars Elling den fineste julegaven han noen gang har gått: En SMS fra forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad om at de ville utgi boken hans. Debuten Fyrstene av Finntjern ble utgitt tidligere i år, til stor kritikerros. Blant andre BOK365s anmelder trillet sekserterning. Om julegavene i år blir like fine, får tiden vise. Det som er sikkert er at julen skal tilbringes med dykkermaske og snorkel.

– Hvor tilbringer du jula i år?

– Jula tilbringer vi på gården i Sør-Afrika. Den ligger i Elgindalen i Western Caperegionen. Her har jeg bygd et atelier på lykke og fromme, i bytte mot en lang leiekontrakt. Det er altså ikke vår gård, men vi later som om den er det.

– Det blir ikke jul uten … hva? 

– Det blir ikke jul uten bading. Min yngste datter har bare opplevd hvit jul en gang. Det var i forfjor og vi var pandemisk parkert i gamlelandet. Da hun skjønte at dykkermaske og snorkel måtte vente til neste år, glapp hele julestemningen.

– Hva har så vært årets store leseopplevelse for dere?

– I oktober mistet verden sin fineste kunstkritiker, the New Yorkers Peter Scheldahl. Han var i utgangspunktet poet, og tok med seg sin språkbevissthet inn i kritikkene, som han skrev uten faste dogmer og hang-ups. Han skrev med en slik entusiasme og begeistring at jeg fikk fornyet interesse for kunstnere jeg hadde glemt og nysgjerrighet for kunstnere jeg hadde bestemt meg for å mislike. ‘Jeg er bare en vanlig kunstelsker med for mye fritid,’ pleide han å si. Boka med hans samlede tekster kom i fjor. Den heter Hot, Cold, Heavy, Light. Den og Isaak Babels Fortellinger fra Odessa, var to av årets beste leseropplevelser.

– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?

– I år vil jeg gi bort tre bøker som alle handler om tid. Evelyn Waugh skrev sitt hovedverk Brideshead Revisited under en fire ukers permisjon fra offiserstjeneste under 2 verdenskrig. Den handler om savnet av en elegant tidsepoke i imperiets historie som bare fantes i Englands selvbilde, og i Waughs fantasi.

– Stefan Zweigs Verden av i går, begråter og besynger en førkrigstid i Wien, da europeerne var kulturelle og fredselskende skjønnånder som diskuterte store ideer mens de vandret mellom kunstmuseene og operaen. En nostalgisk drøm og en praktfullt skildret utopi.

– I Solveig Balles Utregning av romfang har selve tiden gått inn i en loop, og hovedpersonen må nådeløst gjennomleve den samme dagen, mens hun forsøker å forstå hva som har hendt og, bokstavelig talt komme seg videre. (Har ikke lest den ferdig. Lurer på hvordan det går.)

– Beste julegaven du noensinne har fått?

– Jeg liker best harde pakker. Alle gutter gjør det, men for to år siden pakket jeg opp en tekstmelding fra Ingeri Engelstad, midt under juleribba, som nøkternt fortalte at Oktober Forlag gledet seg til å utgi Fyrstene av Finntjern.

– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2023?

– J.K Rowling re-booter Harry Potterserien med tre nye bind. Kun de som boikottet Qatar-VM kan få lese dem med god samvittighet (klimakvoteprinsippet.)

– Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2023, hvilken ville det vært?

– Cecilie Hellestveits bok om Russlands overfall på Ukraina og følgene dette vil få i overskuelig fremtid for oss nordmenn, tror jeg dessverre bør være pensum fra grunnskolen og opp til politikernes lesesirkler.

– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?  

– Mitt nyttårsønske for Kultur-Norge er noen ekstra meter takhøyde. Et diskusjonsklima hvor argumenter tas i beste mening, selv av en dypt uenig motpart.

– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott? 

– Prøysen! Ingen tvil. En stor, subversiv dikter forkledd som folkekjær barnevise-sanger.