Skuespiller Mattis Herman Nyquist ble så engasjert i Torvald Helmer fra «Et dukkehjem» at det ble bok av det.
– Hvorfor sier ikke den mannen mer? Skuespiller Mattis Herman Nyquists fascinasjon for Torvald Helmer havnet mellom to permer – og i går var det boklansering.
Han er til daglig ansatt ved Nationaltheateret, men det var da han leste Et Dukkehjem under utdannelsen ved Teaterhøyskolen at han fikk et personlig engasjement for Helmer.
– Fikk sympati for ham
– Jeg tenkte: hvorfor sier ikke den mannen mer? Jeg fikk sympati for ham, og syntes han var den eneste troverdige karakteren i stykket, og jeg kjente meg igjen i ham. Jeg begynte derfor å skrive taler på vegne av ham, fortalte Nyquist under gårsdagens boklansering.
Utestedet Ingensteds var fullt av skuespillere og andre som hadde kommet for å gjøre ære på debutanten. Torbjørn Harr leste utdrag fra romanen, Bjørn Eidsvåg sang og Hans Olav Brenner bokbadet den ferske forfatteren.
På boklansering: Nyquist (t.v.) og Eidsvåg.
Oppdaget av lærer
Det var en av Nyquists lærere på Teaterhøyskolen som fattet interesse for tekstene hans, og tok dem med til Aschehoug. Forlaget så potensial i teksten og spurte om Nyquist ville være interessert i å skrive bok. –Jeg sa nei første gang. Hvorfor i all verden skulle jeg melde meg inn i det havet av litteratur som allerede eksisterer. Det er jo så mye bra, og jeg følte at jeg ikke hadde noe å bidra med, betrodde Nyquist salen.
Skriver om vanlighet
Seks år senere er imidlertid bokdebuten et faktum.
– I drama er det ofte et traume som er utslagsgivende for det dramaet som utspiller seg, men jeg synes ikke slik årsak og sammenheng er så interessant. Det jeg ville var å skrive om vanlighet. Det er ikke noe spektakulært som skjer i Torvalds liv, han har ikke et problem og 95 prosent av folk lever som ham, ganske vanlig, fortalte bokdebutanten. Til BOK365 utdyper han:
– Som skuespiller er det mest interessante alt det som ikke sies. Jeg hadde lyst til å skrive en bok om alt det ikke finnes noe språk for, det som ikke står noe sted. Det er mitt personlige prosjekt. Det vanlige er det ofte vanskelig å si noe om, forklarer ham. Roman er skrevet i Du-form, og Nyquist ønsker at leserne skal klare å lese seg selv inn i historien. –Den muligheten synes jeg ofte man blir frarøvet, sier han.
Han understreker at boken ikke er Et dukkehjem 2.0. –Det er en separat historie, men i beste fall kan den leses som en bakgrunnshistorie, forklarer han.
(Foto hovedmotiv: Aschehoug. Øvrige: Elin Brend Bjørhei)
