NRK-serien Faktasjekken – jakten på Norges beste sakprosa fortsetter lørdag 1. juli. Denne gang er biografiene under lupen. – Nedslående at åtte av ti biografier i Norge handler om menn, sier Marta Breen.
Lørdag 24. juni gikk startskuddet for programserien Faktasjekken på NRK P2. Deltakere i ti ulike panel skal sammen med programleder Hans Olav Brenner i 10 sendinger gjennom sommeren snakke. I det som er tidenes største sakprosasatsing i NRK.
Førstkommende lørdag er (fra v. på bildet) Knut Olav Åmås, Bodil Stenseth og Marta Breen gjester hos Brenner, for å diskutere biografier og selvbiografier utgitt i Norge etter 2. verdenskrig.
Første «skamløse jente»
– Møtte du på mange overraskelser underveis i arbeidet med å trekke fram Norges fremste biografier?
– Noen blir kanskje overrasket over at såpass mange selvbiografier nådde høyt på lista. Men flere av disse har solgt i svært store opplag, som bøkene til politikerne Trygve Bratteli, Hanna Kvanmo og Jo Benkow, og de har derfor også hatt stor innflytelse på nordmenn, sier Marta Breen, som er forfatter av syv bøker, blant annet en biografi om Radka Toneff.
Også Kim Frieles viktige livshistorie Troll skal temmes prater vi endel om i programmet. Friele var landets første «skamløse jente», og alle som engasjerte seg i Pride-festivalen tidligere i sommer bør lese denne boka. Pride er som kjent det motsatte av skam.
– Jeg tror derimot ingen blir overrasket over at såpass mange av bøkene tar utgangspunkt i opplevelser fra andre verdenskrig. Blant annet en annen av mine personlige favoritter på lista: Ingrid Bjerkås´ Mitt kall. Mange kjenner henne som Norges første prest, men ikke alle vet at hun satt innesperret på Grini med diagnose som «sinnssyk» etter å ha talt Quisling midt imot.
Nedslående kvinneandel
– Andre høydepunkt?
– Da nevner jeg gjerne en annen sterk krigshistorie, Espen Søbyes Kathe – alltid vært i Norge. Søbye har fortalt at bakgrunnen for boka var et ønske om at de som ble drept i gasskamrene skulle huskes som noe mer enn bare ofre. For om jødene ble utslettet – ikke bare fysisk, men også fra folks minner – ja så ville nazistene lykkes i sin plan. Derfor ble det en viktig oppgave for forfatteren å finne ut mest mulig om denne unge jenta fra Oslo.
Breen er derimot mindre imponert over kvinneandelen i nyere, norsk biografihistorien. Eller rettere sagt, mangelen på den.
– Personlig er jeg litt nedslått av det faktum at åtte av ti biografier som kommer ut i Norge handler om menn. Fremdeles er det en rekke viktigste kvinnelige pionerer og personligheter som har ikke fått en ordentlig biografi, som for eksempel Gina Krog og Aasta Hansteen.
Biografier som handler om store menn i historien, som for eksempel Bjørnson, Kong Haakon, Jens Christian Hauge eller Jens Bjørneboe, har en tendens til å bli voldsomt … store. I blant på flere tusen sider. Jeg tror det vil bli mer vanlig å fokusere på kortere epoker i folks liv og kanskje også flere gruppeportretter, á la Alfred Fidjestøls bok om Asker-kretsen, sier Marta Breen.
