Hvilke bøker skal du bytte til?

Ina Strøms favoritt: Inger Merete Hobbelstad (foto: Agnete Brun)

Her er forlags-insidernes beste tips.

Kanskje har du fått to Abid Raja-biografier eller trippelt opp av den siste William Wisting-boken? Hva skal du så bytte til? Kanskje er det noen 2021-utgivelser du har glemt, eller kanskje finnes det en uoppdaget bokskatt der ute?

Gjennom desember har jaktet på de beste «insider-tipsene» i vår Framsnakker-spalte og utfordret forlagsfolk til å løfte frem en bok fra eget forlag som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og å velge en bok fra et konkurrerende forlag.

Her er et knippe insider-boktips i 2021-bokfloraen – representert ved ti forlagsfolk:

 

Johanne Jomisko de Figueiredo, Gyldendal:

Camille Kouchner: Den store familien 

– Denne kom på norsk tidlig høst, en debutroman basert på virkelige hendelser som skapte sterke reaksjoner da den kom ut i Frankrike. Mange har sikkert lest Samtykket av Vanessa Springora. Les denne også! Den er en oppslukende og vond bok om omsorgssvikt, overgrep, skam og skyldfølelse. Også er det i tillegg en utrolig fascinerende oppvekstskildring, om å vokse opp i en helt spesiell familie, på godt og vondt. Veldig fint oversatt av Thomas Lundbo.

Victoria Kielland: Mine menn

– Jeg leste denne på hyttetur i sommer, og ble veldig begeistret. Historien om den virkelige Belle Gunness er grusom og fascinerende, jeg googlet og leste meg opp etter endt lesning. Og Victoria Kielland skriver så godt og særegent. Det er både ubehagelig og vakkert. En helt spesiell roman.

 

Nichlas Cobb, Spartacus:

Geir Stian Ulstein: Norge stein for stein

En imponerende historiske reise langs Norges grenser. Forfatteren, og hans bror fotografen Tor Simen, vandrer langs vollgraver og murer ved våre viktigste forsvarsverker. Utforskningen av festningene er et strålende grep for å formidle norsk historie, ikke bare militært; vi får også innblikk i framveksten av byliv, håndverkstradisjoner, arkitektur og handel, og ikke minst hvordan impulser utenfra har påvirket byggingen av landet vårt siden middelalderen.

Anne Bitsch: Brorskapet

– Jeg er selv oppvokst på Holmlia på 80- og 90-tallet, og vet at drapet på Benjamin Hermansen har satt dype spor i alle som kommer derfra. Boka tok meg tilbake til ungdomstida på en måte jeg ikke var forberedt på, og forfatterens formidlingsstyrke tvang fram en emosjonell reaksjon som det tok lang tid å fordøye. Boka burde være obligatorisk lesning i alle norske ungdomsskoler, kan man ønske seg det til jul?

 

Annette Orre, Aschehoug:

Claire Keegan: Småting som dette

– Selv i en vidunderlig, norsk bokhøst som denne, vil jeg gjerne slå et slag for den oversatte litteraturen, fordi den starter enda lengre bak i køen om spalteplass og anmeldelser. Irske Keegans bittelille roman om en familie rundt juletider en gang på 1980-tallet, er noe av det fineste som er utgitt i år. Forfatteren skriver så presist og så vakkert at det kan ta et øyeblikk før man får øye på den brutale realismen og det ulmende raseriet mellom linjene. Dette er rykende fersk verdenslitteratur, en kritiker i Washington Post sammenlignet nylig forfatteren med Charles Dickens og Colson Whitehead. Og historien handler om handler om noe av det enkleste og aller vanskeligste, nemlig å gjøre godt.

Claire-Louise Bennett: Kasse 19

– Claire-Louise Bennetts romaner kan ikke oppsummeres, de må oppleves, og jeg anbefaler alle å gjøre det. La meg nøye meg med å si at hennes Kasse 19 er en vill, merkelig og berusende leseropplevelse, en bok full av andre bøker, som kan få deg til å tenke nye tanker om å lese, skrive og tenke. Om jeg kan slenge på en anbefaling jeg alt for sjelden etterlever selv, er det å unne seg den luksusen og store opplevelsen det er å lese en bok i både norsk oversettelse og på originalspråket. For Merete Alfsen og Bjørn Herrmanns oversettelser av henholdsvis Keegan og Bennett er lysende gode. Ja da, jeg vet at noen rister på hodet nå. Men dette er to skikkelig korte romaner, og har vi ikke alle sammen plutselig fått mye bedre tid på kveldene?

 

Elizabeth Sellevold, Vigmostad & Bjørke:

Eivind Riise Hauge: Korrektur av et sorgens kapittel 

– Boken har fått strålende anmeldelser, og ble nylig kåret til en av årets beste bøker i Klassekampen, som beskriver den som «en springskalle av en bok». Romanen er fortellingen om fengselsfuglen Rorgen som sitter i varetekt for drap. Romanen er hans livsfortelling, hans frie fortelling til retten. Det er så sterkt, smart, røft og følsomt gjort. Talentfulle Eivind Riise Hauge har gitt ut skjønnlitterære bøker i flere sjangre, men dette er en bok jeg virkelig håper alle som leser dette merker seg!

Hallvard Notaker: Arbeiderpartiet og 22. juli 

– Forbilledlig sakprosa: grundig og opplysende fakta, nye perspektiver skrevet med innlevelse. De første 100 sidene i boken er en saklig gjennomgang av hva som skjedde i Arbeiderpartiet de første to dagene. Det er sterk lesning og jeg gråt flere ganger. Notaker skaper nærhet til begivenhetene uten å falle for fristelsen å dramatisere dem. Videre trekker Notaker opp perspektiver som satte et nytt premiss for debatten rundt 22. juli. Det var en viktig bok for norsk offentlig samtale.

 

Ina Strøm, Kagge forlag:

Inger Merete Hobbelstad: De greske mytene av

– Hun har gjenfortalt historiene om gudene og heltene med en ung målgruppe i tankene, og Stella East har illustrert dem. Jeg får helt sug i magen å tenke på hvordan disse fortellingene har blitt lest av ulike mennesker i alle tider, og på den måten går som en slags rød tråd gjennom historien vår. Og når du kjenner de greske mytene, kjenner du igjen referansene til dem overalt. Dette er en sånn bok jeg kunne tenke meg å gi i gave til absolutt alle.

2021-FAVORITTER: Ina Strøms to utvalgte.

Fumiko Hayashi: Lausgjengar: Notat frå eit ustadig liv

– Vi følger en ung, omstreifende kvinne som går fra den ene dårlig betalte jobben til den andre, alltid blakk, men alltid på vei til noe nytt. Dette er Japan på første del av 1900-tallet, den er full av lengsel og mørk humor, og som en bonus til boknerder har den et par fornøyelige referanser til Hamsuns Sult. Utgaven jeg leste er oversatt av den alltid glimrende Ika Kaminka, og kom ut tidligere i år som en del Skalds klassikerserie.

 

Eline Willumsen, Pax:

Simone de Beauvoir: Misforståelser i Moskva

– Denne romanen er skrevet i 1966, men har aldri tidligere vært utgitt på norsk og ble først publisert på engelsk i 2013 og på norsk nå i høst.  Misforståelser i Moskva handler om et ektepar i krise, paret har motstridene forventninger til livet og hverandre. Her slipper også Beauvoir mannens synsvinkel til, slik at teksten pendler mellom kvinnens og mannens virkelighetsforståelse. I denne boken henter de Beauvoir inspirasjon fra de gjentatte reisene som hun og Jean-Paul Sartre gjorde til Sovjetunionen mellom 1962 og 1966 på invitasjon fra det sovjetiske forfatterforbundet. Med den kalde krigen og 1960-tallets Sovjet som bakteppe utspiller det seg et lavmælt og opprivende drama mellom ektefellene. Boken er virkelig godt oversatt av Gøril Eldøen og språket flyter lett og elegant. En vakker liten roman, som fortjener å få mange, mange lesere. Og har man ikke lest de Beauvoir tidligere er dette en perfekt begynnelse!

Kristina Quintano: Budbringeren fra helvete. Tjue år med vitnesbyrd fra Middelhavet.

– I over tjue år har Quintano dokumentert båtflyktningers reise over Middelhavet og arbeidet som frivillig. I boken dokumentere hun fluktrutene over Middelhavet, de som drukner, de som overlever. Her forteller hun også smuglernes historie. Denne boken er sterk, viktig og rett og slett en av de tekstene man må ta seg tid og rom for å lese. Quintano deler en enorm kunnskap med leseren, og man blir både klokere og opplyst av å lese Budbringeren fra helvete.

 

Torgeir Husby, Forlaget Press:

2021-FAVORITTER: Her er Torgeir Husbys dobbel.

Jón Kalman Stefánsson: Hjertet er en egensindig traktor

– Jón er nok vår (Forlaget Press’) mest populære romanforfatter nå. Stadig blir hans poetiske språk hyllet i anmeldelser og på sosiale medier. Derfor er vi stolte av denne diktsamlingen, Jón har valgt diktene selv, og de er både tankevekkende, vakre og litt morsomme. I tillegg gir han oss et bonusspor med den fantastiske kortbiografien «hvorfor slikt sløseri med papir». Dette er en vakker og gjennomdesignet bok som absolutt bør finne veien under mange juletrær!

Carlo Rovelli: Helgoland

– Rovelli er en fantastisk populærvitenskapelig formidler av avansert fysikk. I Helgoland tar han oss med inn i kvantefysikken via Werner Heisenbergs opphold på øya. En bemerkelsesverdig fortelling!

 

Ole Bjerkebakke, Cappelen Damm:

Yan Lianke: Spregningens krønike 

– Da må det bli romanen Spregningens krønike fra en av Kinas fremste samtidsforfattere, Yan Lianke. En usedvanlig rik fortelling om landsbyen Sprengningen og dens innbyggere hvor alt blir snudd på hodet i tiden etter Maos bortgang og de frie kapitalkreftene gjør sitt inntog. Under lesning forstår man godt hvorfor Lianke stadig trekkes frem som en het kandidat til nobelprisen i litteratur. En tvers gjennom good read.

Eivind Riiser Hauge: Korrektur av et sorgens kapittel

– Jeg ble imponert over Eivind Riiser Hauges Korrektur av et sorgens kapittel. Rett og slett en råtass av en roman som innsiktsfullt portretterer en råtass av en romankarakter. Et solid og tankevekkende stykke arbeid av forfatteren.

 

Kristine Storli Henningsen, Papermoon:

Marit Reiersgård: Her er jeg! Den ultimate «all inklusive»-journalen for voksne damer

– Boken er en nytelse for øyet og sjelen, med sine særegne tegninger og melankolske dikt. Den har også en praktisk funksjon, du kan lage, fylle i og fylle ut, og på den måten blir boken nær og personlig. Boken hjelper deg med å reflektere over livet, slik det er nå, og legge lyse planer for fremtiden.

Bruno Jovanovic: Etter hvert vil øynene venne seg til mørket

–  Hovedsakelig om et mor-sønn-forhold, der moren er psykisk syk og sønnen full av innestengt raseri. Det er dette uforløste i boken som skaper en spenning og uro, og som får deg til å bla videre, selv når det ikke skjer så mye.

 

Karin Helgøy, Samlaget:

Maria Lavik: Vi, dei fattige 

– Lavik viser gjennom tette møter med åtte familiar korleis fattigdom gjennomsyrer alle aspekt ved livet; kosthald, psykisk helse, muligheit for fri leik, framtidstru, og sosialt liv både i den nære familien og i eit større fellesskap. Lavik skriv opplysande og sterkt om noko vi alle treng å bli minna på og få innblikk i. Slik kan også livet sjå ut i dette landet.

Vanessa Springora: Samtykket

– Samtykket av er den rystande metoo-utgivinga som har endra debatten og jussen i Frankrike. Effektivt og nesten nøkternt bruker ho si eiga erfaring som 13-14 åring til å kle av den franske libertinerkulturen. Knivskarpt og overbevisande! (Omsett av Agnete Øye).