100 år: Hva er Bibliofilklubben?

Bibliofilklubbens generalforsamling i 1929 på Victoria Hotel i Oslo. (foto: O. Olsen, Nasjonalbiblioteket)

Bibliofilklubben er en klubb for bokvenner. Den fyller 100 år nå 13. mars.

Medlemmene representerer en svært sammensatt gruppe som omfatter blant annet boksamlere, forlagsansatte, antikvarer, illustratører og andre.

Medlemmene besitter meget stor kunnskap om bøker og litteratur, som de i alle år har utmyntet i en rekke viktige publikasjoner.

Klubbens medlemmer møtes til foredrag og middag den første tirsdag i hver måned, med unntak av januar og juli/august.

Klubben ledes av et styre på fem personer. Formann i jubileumsåret er Cato Schiøtz.

Antall medlemmer er iht. vedtektene begrenset til 33. Slik har det vært i 100 år – og slik vil det formodentlig være i de kommende 100.

Jubiléet markeres med utgivelsen av fem bøker, blant annet BOK Høydepunkter fra 33 norske boksamlinger (Orfeus Publishing) med 66 bidrag: Hvert medlem har beskrevet to av sine bøker.

Det er tale om en praktutgave – formodentlig årets vakreste bok, som Victor Plathe Tschudi og Ernst Bjerke har vært redaktører for.

I forordet skriver de to blant annet:

«Bibliofilien ligger nært opp til et litteraturhistorien, men er like fullt uavhengig av den. Den tegner opp historien på en litt annen måte og insisterer på at boken som bok råder over et eget univers av årsakssammenhenger og forklaringsmodeller. Slik sett nærmer bibliofilien seg gjenstandsstudiet. For en litteraturhistoriker – eller en alminnelig leser –  er bokens berettigelse bundet opp i budskapet; for en bibliofil er den bundet opp i eksemplaret. Den bibliofile kjærligheten, påpekte Francis Bull, er «til de bøker hvor selve eksemplaret har sin egen historie». Utgiver og forleggere, utstyr og formgivere, dedikasjoner og eiere kan på sin måte berettige like inngående om tid og samfunn, om forfattere og lesere, som tekstene bøkene inneholder, skjønt ofte fra andre, uventede perspektiver.»

Les også: En boksamlers bekjennelser