Hundre år på skolebenken

Cecilie Brun Løwe (t.v.) og Lindis Dyb Brennhovd

Det er hundre år siden Bokhandlerskolen – nå Fagskolen for bokbransjen – så dagens lys. I dag skal det feires.

–For min egen del var det kanskje det viktigste året i mitt jobbliv. Jeg fikk et annet ståsted og blikk på bransjen og jeg knyttet mange kontakter jeg har hatt med deg siden, sier rektor ved Fagskolen for bokbransjen, Cecilie Brun Løwe, som selv var elev for 24 år siden.

Mangt og meget har skjedd i løpet av disse årene – og ikke minst gjennom alle de hundre årene siden det første kullet inntok Ruseløkka skole. Et par navneskifter har man også vært igjennom: til Fagskolen for Bok og Papir i 1972, deretter til Fagskolen for bokbransjen i 2011.

 

Har rundet tusen

–I dag forsøker vi å favne hele bransjen og har også elever fra forlag og bibliotek, selv om det er flest bokhandlere. Vi har også elever utenfra, som omskolerer seg for å begynne i bokbransjen. Det er blitt et større studentfokus, etter at vi for noen år siden inngikk samarbeidet med Høyskolen i Telemark. Nå er det et 30 vekttalls studium som mange tar som en del av en bachelor, sier Cecilie Brun Løwe.

–Kullene har de senere år stort sett variert fra 12 til 22. Rundt 20 er optimalt, sier Brun Løwe.

 

Fagskolen D

1915-diplom til Frøken Augusta Dybvig.

 

«Åndslivets tømmerfløtere»

15. mars 1915 kunne Norsk-Bokhandler-Medhjelper-Forenings formann og ildsjel, Torger Baardseth, hilse skolens 14 første elever velkommen.

Hvor mange som i årenes løp har vært igjennom skolen er uvisst. Hva vi vet er at man ved 50 års-merket hadde hatt 520 elever. At man nå har rundet de tusen er ganske sikkert.

 

Fagskolen B

Fullmektig Arne Andersen, omkranset av 1965-kullet.

 

«Hva man lærer på Bokhandlerskolen? Tømmerfløting – hvis Sigurd Hoel har rett i at bokhandlerne er åndslivets tømmerfløtere», sto det å lese da Bokhandlerskolen rundet 50 år, under stor festivitas med 160 smoking- og kjolekledde gjester i festsalen på Grand i Oslo en lørdag i mars 1965.

 

Fire obligatoriske

Heller ikke den gang var det forventet at disse «åndslivets tømmerfløtere» skulle ha lest alle bøkene i butikkhyllene bak seg. Men fire bøker måtte alle elevene i 1965-kullet ha lest før kursstart: Sigrid Undsets Kransen, Olav Duuns Medmenneske, Tarjei Vesaas’ Det store spelet og Sigurd Hoels Møte ved milepelen.

 

Fagskolen C

Man så også Bokhandlerskolen som en del av en større kulturell dannelsesreise. Kull 1958 fikk eksempelvis oppleve hele «14 teaterforestillinger samt kulturelle omvisninger.»

 

Påfyll og inspirasjon

–I dag har vi en overvekt av kvinner. Det speiler jo bokbransjen generelt, sier Cecilie Brun Løwe.

I dag er det solid kvinnelig overvekt i kullene. Slik har det ikke alltid vært. Av de 13 som gjennomførte i første kull (den fjortende måtte trekke seg) i 1915, var det seks kvinner og sju menn. Av de 441 elevene skolen uteksaminerte i årene 1935-1958 var 268 menn og 173 kvinner.

 

B&S 96-98

Rektor og eks-rektor: Cecilie Brun Løwe (t.v.) og Lindis Dyb Brennhovd.

 

–Det store flertallet av våre elever opplever at de har stor nytte av tiden på Fagskolen, understreker Cecilie Brun Løwe. –De får bredere bransjekunnskap, en ny trygghet, nettverk og ofte ender de opp i en bedre stilling. Det er bra med faglig påfyll og ny inspirasjon!

(Og skulle dette gi deg lyst til å gå løs på et år på Fagskolen, står døra fortsatt på gløtt for etteranmeldte til årets kull. Men da må du være rask!)

 

0 Delinger