Nigerianske Oyinkan Braithwaite er blitt rost opp i skyene for sin oppsiktsvekkende thrillerdebut. Om to uker er hun på plass i Oslo under Krimfestivalen.
Når Krimfestivalen ruller i gang om et par uker, er det med en av tidenes mest oppsiktsvekkende thriller-debutanter. Med Min søster er en seriemorder har nigerianske Oyinkan Braithwaite blitt nominert til både Bookerprisen og International Dublin Literary Award – priser som ikke akkurat er kjent for å ligge blytungt på krim- og spenning-sjangeren. I tillegg har Braithwaite sopt med seg LA Times Book Prize for Mystery and Thriller i 2019, Amazon Publishing Reader’s Awards for beste debutroman i 2019 og Anthony Award for beste roman i 2019.
Makaber humor
– Oyinkan Braithwaite er virkelig en forfatter å legge merke til. Det er ikke bare den uvanlige bakgrunnen – når leste du sist en krimroman fra Nigeria – men også måten hun har gjort det på. Mottagelsen har vært enorm. The Washington Times mente at Min søster er seriemorder kan være tiårets beste roman. Det var å ta i, men det sier noe om at romanen når langt ut over det vanlige krimlesende publikummet, sier Krimfestival-general Knut Gørvell når vi kontakter ham om Braithwaites formidable suksess. Vi skylder her å gjøre oppmerksom på at Gørvell her sitter i en dobbeltrolle – han er også markedssjef hos Cappelen Damm, den norske utgiveren av boken.
Men Gørvell synes å ha sine ord i behold. I fjor kåret både The Guardian, Daily Mail og Cosmopolitan Min søster er en seriemorder til «Beste sommerbok». Sist helg var Dagbladet først ute med å anmelde den norske utgaven: «De to søstrene i denne knivskarpe og fandenivoldske krimboka har en helt spesiell «arbeidsdeling»: Den ene myrder, den andre vasker etterpå … Min søster er seriemorder er ei bok du leser i ett strekk, ikke fordi plottet er så spennende, men fordi den makabre humoren, den lette kynismen og de vittige observasjonene er så medrivende», skrev Inger Bentzrud og trillet terningen til en femmer.
Tykkere enn vann
Romanen handler om de to søstrene Korede og Ayoola, som har vokst opp med en sadistisk far og en dominerende mor i et pent strøk i Lagos. Faren døde i en ulykke for noen år siden, og de to søstrene stoler bare på hverandre.
Opptakten til boken er at Korede blir avbrutt i middagen av et nødanrop fra søsteren Ayoola. Korede vet hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er nemlig den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede burde gå til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Familien kommer først. For blod er tykkere – men vanskeligere å fjerne fra teppet – enn vann.
Skarp og intelligent
– Den moderne krimromanen har utvidet sjangeren voldsomt, og det er nettopp på grunn av romaner som denne. Det fantastiske med Min søster er seriemorder er jo at den ikke bare er nominert til Booker-prisen, men også har vunnet en rekke andre priser som beste roman og beste debutroman – og ikke bare som beste krimroman, fremholder Gørvell.
Oyinkan Braithwaite kommer fra Nigeria. Hun har studert jus og kreativ skriving i London og også jobbet i flere forlag der, før hun vendte tilbake til Lagos, Nigerias største by – en by som for øvrig har dobbelt så mange innbyggere som London.
– Hva er nøkkelen til suksessen, både hos anmeldere og publikum?
– Det er mange gode grunner til suksessen. For det første er det en oppsiktsvekkende god bok med farge og lukt fra Nigeria. Den er skarp og intelligent, og så er det spekket med mørk humor. Den er makaber, med en beskrivelse av en helt annerledes søskenkjærlighet, sier Knut Gørvell.
Eier seg selv
Selv hevder Oyinkan Braithwaite at tanken på at forfattere kan representere noe «typisk nigeriansk» er en illusjon.
– En universell nigeriansk erfaring eksisterer rett og slett ikke. Vi har en stor kløft mellom klasser og vi har en enorm avstand mellom kulturer fordi vi kommer fra forskjellige stammer. Du trenger ikke å bevege deg veldig langt for å møte noen som har et liv som er himmelvidt forskjellig fra ditt eget. Jeg snakker til min egen erfaring, til hva jeg selv er interessert i, og det er alt jeg kan gjøre, sier Braithwaite til The Guardian. – Jeg er tiltrukket av sterke kvinner – mine karakterer har alltid vært mennesker som eier seg selv. Selv om de gjør åpenbart gale handlinger, har de alltid vært sterke individer.
Om drøye to uker får du muligheten til å se Oyinkan Braithwaite i samtale med den gamle krimdronningen Val McDermid på Krimfestivalen i Oslo:
– Det blir fantastisk morsomt. Dette blir tidenes festival, sier Knut Gørvell.
(Foto: Studio Q)
