Vi har utfordret forlagene til å sende oss sine aller beste bildebøker for barn og latt May Grethe Lerum vurdere. Disse presenterer vi hver torsdag i november.
BOK365 har gått på skattejakt i den norske bildebokhøsten, og utfordret forlagene til å sende oss sine beste bildebøker for barn. I dag og de neste november-torsdagene presenterer og vurderer vi disse. Her er de første tre utvalgte:
En fantastisk jungelreise
Hovedtema: Nytt bosted, fantasivenn
Gotisk, stemningsfull og fantaserende om å våge, utforske verden, og åpne seg for nye opplevelser.
Nora Brech:
Cornelia og jungelmaskinen
Aschehoug
Handling:
Cornelia, foreldrene og en liten hund har flyttet til et diger og dystert hus, omringet av en dyster skog. I dette nesten Tim Burtonske universet skal de leve et helt vanlig og passe kjedelig hverdagsliv, ser det ut til. Men Cornelia vil ikke bo her, hun har ingen å leke med. Likevel tvinger moren henne ut for å se seg om, og da hun våger å klatre opp en lang taustige møter hun Fredrik. Han bor alene med oppfinnelsene sine i et sjarmerende og romslig hus oppe i en tretopp, og her opp i en lysere verden finnes det flere naboer. Det finnes også en helt spesiell verden man kan utforske, når Fredrik starter sin jungelmaskin suges Cornelia inn i en fantastisk jungelreise.
Språket er lavmælt, uten påklistret effektbruk, men ryddig og lettlest. I store deler av boken er ordene utelatt, bildene får lov å fortelle.
Illustrasjon:
Siden teksten er holdt diskret og minimal i dette verket, er det illustrasjonene som suger leseren inn med stor kraft. Som gjennom en ekstrem vidvinkel-linse, såkalt fisheye, får vi i starten innblikk i en mørk og detaljrik verden. Fargene starter i moll med dype mollstemte sjatteringer av brunt, blått og grønt. De fleste av tegningene fyller hele siden, fargen dekker gjerne hele arket, ofte som oppslag uten tekst eller hvit innramming. Hver eneste illustrasjon er et velkomponert og interessant bilde, en selvstendig liten historie leseren kan spinne videre på.
Rørande forteljing
Hovedtema: Flukt frå krig, familiesamhald.
Ei rørande forteljing om å måtte flykte frå eit godt liv når krigen kjem, og så måtte finne seg til rette og skape livsglede i nye og ganske triste omgjevnader.
Randi Fuglehaug og Jill Moursund:
Papelina
Samlaget
Handling:
Papaegøyefamilien lever lykkelig i jungelen, men så høyrer dei smell og ser røyk. Pappa er ein spøkefugl, og lovar mykje moro når familien flyg for livet heilt til kysten. Havet kan dei ikkje flyge over, så dei må gå i små skrøpelege båtar. Etter ei dramatisk reise, er møter dei ein kvardag lagt borte frå eventyra faren fortalde om karneval på Slottet. Heldigvis har pappa ikkje mista humøret.
Illustrasjon:
Mjuke, handteikna med bruk av ulike media, og med element av collage. Her er dramatiske skifte mellom lyse, frodige jungelscener og nesten heilmørke oppslag. Oppslaga er forma slik at hendingane kan opplevast også utan teksten, og berre element som er lette å kjenne att får plass som rekvisittar. Brei fargepalett med velplasserte overraskande innslag motverkar monotonien som lett kan oppstå når vi følgjer dei same figare konsekvent, frå side til side.
Med mye poetisk kraft
Hovedtema: Fabel, miljø, filosofi
Hvis man er veldig redd for bomber, blir kanskje alt rundt som faller ned fra himmelen til en bombe? To små fugler klarer ikke alltid å heve nebbet og få oversikt når deres verden er truet, men de gjør så godt de kan for å sikre trygghet og sjelefred.
Eli Hovdenak:
Poff
Ena forlag
Handling:
Eli Hovdenaks fugler er for mange et velkjent motiv, og i denne boken får de navnene Bettina og Bertil. De bor i en surrealistisk verden av trehus og vassdrag, og på kanotur finner de en mystisk rund ting som har falt ned og «lå og duppa på en dott borti krattet». Er det kanskje en bombe? En planet? Eller noe helt annet? Den må bort, av hensyn til nabolaget, og de to strever i vei med en misjon de mener er riktig. Leseren bys et nesten guddommelig perspektiv, fortellingen åpner seg på mange plan, og kan inspirere til både ettertanke og filosofiske samtaler. Teksten består stort sett av dialoger, farget av spørsmål uten svar, og lavmælte diskusjoner om ting ingen helt kan vite. Fortellingen oppleves som varm og nær, med mye poetisk kraft, men ikke helt ferdigredigert.
Illustrasjon:
Vannløselige fargestifter og akvareller skaper en stemning av skodde og dis. Selv hovedfigurenes linjer, helst i ultramarin, er ofte utflytende. Illustrasjonene skaper en følelse av at alt smelter eller renner sammen til et harmonisk hele, noe som forsterker historiens essens. Men selv om den kunstneriske kvaliteten er udiskutabel, kan bildene skape en negativ monotoni i selve fortellingen.
MAY GRETHE LERUM
