Lyrisk: På morsdagen. Arne Ruset har diktet til Maren Lundby. I morgen svever hun i luften over Pyeongchang.
Olympiaden er i gang. En stor dag for Norge denne søndagen. Tredobbelt på skiathlon og bronse på 5000 meter.
Olympiastadion er nettstedet for deg som liker både sport og lyrikk. Under Olympiaden kan du kan sende inn bidrag til Olympiadikt-konkurransen fram til og med 18. februar.
Olympiastadions diktkonkurranse
I dag feirer vi morsdag. I morgen er det hopprenn for kvinner. Da setter vi lit til Maren Lundby fra Bøverbru på Toten. Kvinner i hoppbakken var lenge en av de siste skansene å storme for kvinneidretten. Alle husker vi Anita Wold og Anette Sagens årelange kamp. Men historien går lengre tilbake enn så. I 1998 utga tidligere direktør for Skimuseet, Karin Berg boka Hopp, jenter – hopp! – en besnærende fortelling om de to kvinnelige hopp-pionerene Johanne Kolstad (1913-97) og venninnen Hilda «Nusse» Braskerud (1916-1996).
Historien sier at Maren Lundby som barn fikk boka av Karin Berg, og at fortellingen ble til stor inspirasjon for den videre karrieren.
Arne Ruset (1951) er overlege i psykiatri av yrke, men har skrevet bøker i flere sjangrer: lyrikk, barnebøker, noveller og en roman. I 1987 fikk han Kritikerprisen for barne- og ungdomsbøker for boka Aldri åleine. I 2016 kom Vi kan ikkje eige kvarandre. Dikt i utvalg 1973-2015 (Bokvennen Forlag).
Søndagens lyriske blir et dikt fra Arne Ruset til Maren Lundby.
I morgen krysser vi fingre.
MAREN I PYEONGCHANG
Høgt oppe losnar ho
frå bommen, liten som eit
snøkrystall, samankrøkt
til ein ball duvar ho i si eiga verden, omslutta,
meir ruvande skyt ho fram på kanten, den tause
forløysinga, reiser seg halvt opp og stuper
seg inn i livet, kløyver motvinden, rir
på oppdrifta som
ei galen vette, heile tida
med djervskapens uendeleg ro, ein skuggestrek
gjennom flomlyset, møter
verda fjørlett, svingar
ut på sletta, fødd
endå ein gong.
Arne Ruset
