Hva gjør du når den søte katten din prøver å drepe en måkunge foran øynene på barna dine? Kristin Lian Berg ble inspirert til å skrive bok.
Kristin Lian Berg jobber som kulturprodusent og har tidligere skrevet voksenromanen Lettskyet pent vær. Nå debuterer hun som barnebokforfatter med Anna og fugleproblemet, illustrert av Oda Valle.
Hvem: Kristin Lian Berg
Aktuell med: Anna og fugleproblemet (Illustrert av Oda Valle, Gyldendal)
– Når begynte du å skrive?
– Jeg har alltid likt å skrive og skrev irriterende lange stiler på ungdomsskolen som helt sikkert ga mest mening for meg. Siden da har interessen for bøker, lesing og skriving blitt en viktig del av livet. Jeg har utdannet meg innenfor både kunst og skrivekunst og har tidligere utgitt en roman, og brukt egne tekster i ulike kunstprosjekter. Å skrive for barn startet jeg med da jeg deltok i en skandinavisk bildebok-konkurranse arrangert av Gyldendal i 2016 hvor jeg kom på 3.plass her i Norge. Det var der jeg møtte illustratør Oda Valle og vi begynte så smått å samarbeide. Jeg ble veldig begeistret for hennes stil og ønsket å jobbe videre med henne. Det ble naturlig å spørre henne om hun hun var interessert i å illustrere Anna og fugleproblemet. Og det var hun, heldigvis!
– Hvorfor skrev du akkurat denne boka?
– Denne historien flakset bokstavelig talt inn i livet mitt tidlig en vårmorgen da katten vår dro en måkeunge inn katteluken. Det hele ble ganske dramatisk da den ellers så søte katten vår var helt bestemt på å ta livet av måkeungen rett foran meg og barna. Heldigvis overlevde måkeungen og spørsmålet om hvordan den ellers så søte og snille katten plutselig ble forvandlet til en fuglemorder, meldte seg kjapt. Var det noe vi kunne gjøre for å forhindre at katten gjorde dette igjen? Bortsett fra å stenge den inne hele våren og sommeren? Som katteeier vet man at det er et umulig prosjekt og at man kanskje må akseptere at sånn er det å ha katt, katten er et rovdyr. Men Anna, hovedpersonen i boka, vil ikke akseptere dette sånn med en gang og går i gang med prosjektet å redde fuglene i hagen fra katten. Og så må man ikke glemme at katter også har fiender, noe katten Lilly i boka skal få oppleve…
– Hvem håper du leser den?
– Alle som har en katt eller som ikke har en katt! Den passer for alle som vil lese en humoristisk og varm historie det er lett å kjenne seg igjen i. Historien handler om katten Lilly og om Anna, men også om vennskap og det å være handlekraftig. Anna vil endre på noe som kanskje er umulig, men hun gjør et forsøk og opplever at det kommer noe fint ut av det likevel. Og ikke minst anbefaler jeg alle å gå seg vill i de flotte illustrasjonene til Oda Valle. Hun har virkelig gitt liv til personer, dyr og omgivelser.
– Hvordan ser arbeidsdagen din ut?
– Jeg er i full jobb som kulturprodusent, så skriving skjer når jeg finner tid. Når jeg skriver må jeg ha bakgrunnsmusikk, ingen forstyrrelser og litt kaffe. Så trenger jeg mange bøker liggende rundt meg som jeg bruker som oppslagsverk, inspirasjon, avkobling, og som en vei ut av skrivesperre og til å komme meg videre i skriveprosessen. Det er også viktig for meg å være i et miljø med andre skrivende for å diskutere tekst og litteratur. Så nå er jeg på utkikk etter andre forfattere som skriver for barn og ungdom i Trondheim.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Det synes jeg er et vanskelig spørsmål, nesten umulig å svare på, men humor er alltid bra, at noe er litt rart og annerledes og å kunne kjenne seg igjen på ett eller annet vis. En vri eller vending som endrer alt i historien, eller nesten alt, det synes jeg er med på å gjøre en bok levende og interessant.
– Hvilken barnebok fortjener mer oppmerksomhet?
– Alle barnebøker fortjener oppmerksomhet! Og de som jobber med å formidle barne- og ungdomsbøker, skolebibliotekarene spesielt, fortjener mye oppmerksomhet. Den jobben de gjør er helt uvurderlig.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Det finnes nok ikke en bok som står ut som den ene store, men summen av mange. Men jeg husker veldig godt da læreren vår på barneskolen introduserte oss for Trollkrittet av Zinken Hopp. Jeg kan huske hvor i klasserommet jeg satt da læreren leste om det magiske krittet Jon fant, at han tegnet kompisen sin Sofus og så en port inn til en magisk verden med det krittet. Nå skal det sies at jeg ikke har lest den boka siden, så jeg har nok glemt en god del av innholdet, men jeg husker at Trollkrittet var morsom og annerledes enn andre bøker jeg ble introdusert for den gangen.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Helt siden jeg leste om Garmann første gang i Garmanns sommer, har jeg likt meg godt i det universet Stian Hole har skrevet fram. Jeg kunne godt tenkt meg å treffe Garmann og alle menneskene i livet hans, de gamle tantene, frimerkemannen, tvillingene og Roy. Garmann bærer på en eksistensiell uro inni seg, selv om han lever et trygt liv. Akkurat det er det lett å relatere seg til. Jeg tror det hadde vært fint å henge ut med Garmann en dag i Garmanns gate. Garmann har et stort hjerte og kommer med fine betraktninger.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha vært?
– Det må være Åse som blir til superhelten Blåse i trilogien om Brune, Svartle og Blåse av Håkon Øverås. Å ha en kappe, et malingsspann og to gode venner, Brune og Svartle, når problemer skal løses, virker å være gull verd. Og som Åse sier selv: «Det er ikke farlig å være grei, sa Åse. – Du burde prøve det.»
– Ville du våknet midt på vinter’n i Mummidalen, eller hoppet over helvetesgapet med Ronja Røverdatter?
– Kanskje Ronja Røverdatter hadde greid å overtale meg til å hoppe, til å tørre og prøve og se at det går bra!
