BOKVÅREN: - Herr Knapp er min mørke side. Jeg ville kaste lys over den, sier Lars Saabye Christensen om sin ferskeste romankarakter.
Lars Saabye Christensen er aktuell med ny roman til våren, denne gangen på Flamme forlag. I Herr knapps uforettete saker blir leseren kjent med en gammel mann som på sine eldre dager prøver å komme overens med tilværelsen, noe tilværelsen er lite villig til.
Alt nytt skal bli gammelt
21. september fylte Saabye Christensen 70 år. I sin nyeste roman reflekterer han over hvordan nåtid blir fortid – i et stadig raskere tempo etter hvert som man blir eldre. For alt nytt skal bli gammelt, og alt det gamle skal før eller senere og på et eller annet vis, bort.
– Du våkner med nye og revolusjonerende tanker som er utdaterte og reaksjonære når du går til sengs. Det er snart ikke mulig å følge med i svingene. Aller minst klarer Herr Knapp det, sier Saabye.
– Men hvem er egentlig Herr Knapp?
– Han er et lokalt menneske på alle måter, hans verden er liten, han kan veien, men går seg likevel vill, sier forfatteren.
Mer bestemt er Herr Knapp en eldre mann som bor alene i en blokkleilighet og dessverre ikke trives i eget selskap.
I grunnen ikke i andres heller, noe han sjeldent får sjansen til. Herr Knapp er sannsynligvis snart den siste i sitt slag, ifølge Saabye – som legger til at den eldre herremannen har fått karakteristika fra både Tati, Giacometti, Leif Juster og Kafka.
– Å se at alt er forskjøvet
– Jeg likte å være i lag med Knapp. Han hjalp meg å finne tonen. Jeg skulle bare ønske jeg kunne hjulpet ham litt mer, sier Saabye.
Karakterens eldre dager flettes sammen med møter med en vaktmester, naboer, ekspeditører og en som er urolig.
– Først og fremst ønsker jeg dem alt godt. Men det er dessverre sjelden det går slik. Da er det minste jeg kan gjøre å skrive om dem, sier Saabye – og legger til at han i sine bøker er opptatt av gjenkjennelsen som litterær verdi, både for forfatteren og leseren.
– Men det er ikke ensbetydende med et speilbilde. Det er heller som å lene seg over et blikkstille vann og se at alt er forskjøvet og til slutt er det knapt mulig å skille mellom overflaten og bunnen.
– Hva kan vi forvente av boka?
– At den skal holde det den lover, sier forfatteren, og legger til at han håper boken blir tatt imot med undring og lettelse.
