"Vi synes ikke det er riktig at Legatum skal få drahjelp til å spre de politisk ekstreme ideene sine."
I et innlegg i dag skriver Legatum-forlegger Tore Rasmussen at forlaget blir bevisst blir forsøkt holdt utenfor Forleggerforeningen. Rasmussen benekter at forlaget utgir høyreekstrem eller antidemokratisk litteratur.
Bente Pihlstrøm og Humanist forlag har tidligere gått ut mot innlemmelsen av Legatum – og Rasmussen går hardt ut mot henne og forlaget i sitt innlegg. Pihlstrøm ønsker ikke å kommentere saken – men viser til et Facebook-innlegg delt på Humanist sin Facebook-side.
Her skriver Humanist at innlemmelsen av et forlag fra ytre høyre i Forleggerforeningen er problematisk og at det ikke handler om ytringsfrihet:
«Legatum publishing er et forlag som utgir litteratur med tankegods fra det ytterste høyre. Selv sier Legatum at de «aspires to offer books helping Europeans and people of European ancestry nourish and rekindle their legacy”. Det inkluderer titler av Dominique Venner, Rikard Högberg og Alain de Benoist. De utgir en kalender for 2023 kalt «The Battles of Vienna». De utgir også bøker for barn. Legatum kaller ikke selv det de holder på med for høyreekstremisme – få høyreekstremister gjør det – men det gjør vi».
– Ikke riktig å gi Legatum drahjelp
«Vi liker ikke denne utgivelsesprofilen, for å si det mildt. Men heldigvis står Legatum fritt til å trykke det de vil. De kan utgi det de vil, selge det de vil, og de står fritt til å markedsføre utgivelsene sine, på samme måte som andre forlag», skriver Humanist på sin Facebook-side.
Forlaget påpeker at Legatum som medlem i Forleggerforeningen kan dra nytte av fordelene medlemskapet gir; juridisk bistand, kurs, utenlandske bokmesser o.l.
«Målet er å hjelpe forlagene med å få bøkene sine ut til leserne. Det er på dette punktet det blir problematisk for oss. Vi synes ikke det er riktig at Legatum skal få drahjelp til å spre de politisk ekstreme ideene sine. Den jobben kan de få ta alene, uten oss.
«Det handler altså ikke om ytringsfrihet. Ikke om retten til å utgi bøker. Den har Legatum på lik linje med alle andre. Men ytringsfriheten omfatter ikke retten til å være med i en forening, i dette tilfellet en forening opprettet for å styrke den offentlige samtalen og det norske demokratiet»
Videre spør forlaget om Forleggerforeningen bør ha en sikring mot ekstremisme.
«Skal virkelig forlag med ekstremistisk verdigrunnlag bli hjulpet fram av vår forening? Nei, det synes vi ikke de bør.»
«Koblinger til nynazismen»
Forlagssjef i Res Publica Gerd Johnsen syns det er fint Pihlstrøm har reist debatten. I en e-post til Bok365 skriver hun følgende:
«Jeg er glad for at Bente Pihlstrøm i Humanist forlag har reist debatten om forlag med tilknytning til ekstreme ideologier kan være medlemmer av Forleggerforeningen. Res Publica har utgitt flere bøker om populisme, rasisme og hat mot minoriteter. Anne Bitsch skriver blant annet om Tore Rasmussen i sin siste bok om Philip Manshaus – Den norske skyld, som vi utga høsten 2022. Der dokumenterer hun hans koblinger til nynazismen og til identitærbevegelsen. Øyvind Strømmen, som også har utgitt en bok hos oss om konspirasjonsteorier, skriver i sitt nyhetsbrev følgende: «I kjerna av Génération Identitaire står ein moderne anti-modernisme, ein revolusjonær ultranasjonalisme som forkastar det liberale demokratiet og dei universelle menneskerettane. Det er denne ideologiske tradisjonen Legatum forlag også skriv seg inn i.» På bakgrunn av dette er jeg som Pihlstrøm skeptisk til Legatums medlemskap og har tidligere uttalt til Transit magasin at jeg som vara til styret i Forleggforeningen vil følge ekstra med på forlagets utgivelser fremover».
Hun fortsetter:
«Uavhengig av diskusjonen om Legatum forlag er dette en god anledning til å diskutere hvor grensene skal gå og hva slags kriterier som skal gjelde for medlemskap. Forleggerforeningen ved leder Heidi Austlid har satt i gang et arbeid og en vurdering av hva som skal defineres som god forlagsskikk, og det tror jeg er lurt.»
God forlagsskikk?
– Å bryte med god forlagsskikk, er etter §7 i våre vedtekter eksklusjonsgrunn. To forlagsmedlemmer, eller medlemmer av styret, kan anmode om dette, og så er det vårt årsmøte som beslutter eventuell eksklusjon, sier Heidi Austlid til Bok365.
– Vi har nå en prosess i foreningen på om vi skal definere ytterligere hva vi legger i «god forlagsskikk», men her har vi ikke konkludert enda. Når det er sagt, det er mye som skal til for at Forleggerforeningen lukker døren for ytringsfrihet. Det er ei heller foreningens oppgave å vurdere utgivelser. Det er redaktørenes og forlagenes selvstendige ansvar å vurdere sine utgivelser.
Gerd Johnsen håper flere engasjerer seg i debatten:
– Jeg håper det er flere i forlagsbransjen som blir med i denne debatten som Pihlstrøm har satt i gang, avslutter Res Publica-sjefen.
