Han vant Lesernes favorittbok 2023

– Det føles nesten absurd. Jeg har målt pulsen min i fire år, og blitt sett på som raring på legekontoret, fordi jeg sa at dette har potensiale til å snu helsevesenet på hodet. Men at budskapet traff som det gjorde, og at folk er så entusiastiske for boka, er enormt. Jeg får daglig meldinger fra folk som sier boken har forandret livet deres, sier Torkil Færø.

Bok365s lesere har i den årlige avstemmingen Lesernes favorittbok, stemt frem Færøs sakprosabok, Pulskuren (Cappelen Damm) som deres favoritt fra året som er gått. Boken er snart solgt i 30 000 eksemplarer – men Færø anslår at budskapet har nådd flere enn som så:

– Jeg tror jeg har nådd like mange på ett år som 25 år på legekontor. Og det med kunnskap som ofte er umulig å få gjennom på legekontoret. Det har vært frustrerende som lege, så det er utrolig tilfredsstillende å oppleve at budskapet nå blir tatt i mot og brukt. Det har vært en god, men også veldig varm mottakelse.

– Det er en gamification av egen helse

– Dette er verdens første bok om hvordan å bruke pulsklokke i forebyggende helse. Det er overraskende hvor mange som har tatt det til seg så fort, sier Færø.

Pulskuren har tilbragt 58 uker på Boklista, og er solgt til åtte land: Sverige, Danmark, Nederland, Polen, England, Irland, USA og New Zealand. Færø tror bokens appell både ligger i at mange merker effekten av pulskuren umiddelbart, men også at det blir som en lek:

– Det er jo en gamification av egen helse, noe som jeg tror mange finner veldig intuitivt. Vi er elendig på å kjenne vår egen tilstand. Fra naturens side er vi programmert til å ta inn trusler utenfra, ikke innenfra. Så det er feil at man kan kjenne om man for eksempel trenger mer hvile. Nei, da hadde ikke så mange havnet i fatigue. Det er lesere som har oppdaget kreft gjennom pulskuren, da stressnivået ikke senket seg etter å ha fulgt rådene mine. Og da råder jeg alltid å kontakte lege.

Færø legger til at man ikke trenger pulsklokke, for å følge pulskuren hans:

– Redaktøren min, Lise Galaasen, var veldig nøye med at man skulle få et utnytte av Pulskuren også uten pulsklokke. Og rådene om trening, søvn, kost, stress og alkohol, trenger man ikke pulsklokke for å følge.

– Dropp fredagspizzaen

– Man har undervurdert at man kan måle nervesystemet med puls. Det er en gullgruve av informasjon, og man trenger jo ikke komplisert profesjonskunnskap for å forstå pulsvariasjon, forteller Færø.

– Hva overrasket deg mest da du begynte å måle din egen puls?

– Hvor mye stress måltider ga meg. For eksempel er nattesøvnen min helt elendig om jeg spiser chili. Da kan jeg likeså gjerne ha drukket meg full.

Leserne har også delt sine overraskelser med Færø:

– Det er mange introverte som har tatt kontakt, og fortalt at de trodde de ble mer stresset av å være med folk, men pulsklokkene viser at de ikke blir det. Pulskuren har gjort dem mer sosiale.

Færø sier at den moderne livsstilen er stressende, at vi ofte er som frosken i kjelen som ikke merker den blir kokt. Men Færø mener vi ikke må returnere til en naturtilstand, for å regulere stresset:

– Mye er gjort med småjusteringer, man trenger ikke et 16 ukers helvete. Man må få nok søvn, begrense alkohol, ha et godt kosthold og se nærmere på når man spiser, kutte snus og trene passe mye – da får man en god nok balanse. Om du føler disse rådene, viser internasjonale studier, at man kan leve hele 24 år lenger.

– Men hva med småbarnsforeldre? Det er kanskje vanskelig å ticke av alle disse boksene i den livssituasjonen?

– Men det er da det er spesielt viktig. Småbarnsforeldre er i størst fare for å bli utslitt, og det er viktig å begrense de energilekkasjene man kan. Man må droppe å kaste bort krefter på alkohol og snus – og pizza på fredagskveldene, men heller spise noe som ikke gir deg inflammasjon og gjør deg slapp.

Bruker tre klokker

– Hvis du var helseminister for en dag, hvilke tiltak ville du innført?

– Jeg ville gjort det billigere å trene på treningssentrene, gjort det enklere for bedrifter å tilrettelegge for trening i arbeidstiden, ordnet møteplasser for ensomme folk, gjort ultraprosessert mat dyrere og ren mat billigere, sier Færø.

– Du ville ikke gitt alle nordmenn en pulsklokke, altså?

– To tredjedeler av alle nordmenn har faktisk en pulsklokke allerede.

Selv har Færø på seg hele tre pulsmålere; en Oura-ring, et Whoop-bånd og en Garmin-klokke.

– Jeg har hatt opptil fem-seks instrumenter på kroppen samtidig. Det har vært viktig for meg å teste alle mulige løsninger. Men jeg har kommet frem til at Oura er best på søvn, Whoop er best på forsking, mens Garmin er soleklart best generelt.

– Og dyrest?

– Du får Garmin-klokker til rundt 1500, og der får du 80 prosent av den informasjonen du trenger. Eller så kan du kjøpe de dyrere klokkene brukt.

– Hva jobber du med nå? Blir det ny bok?

– Ja, forhåpentligvis neste januar, Hvilekuren. Det er en utvidelse av hviledelen i Pulskuren, og vil gi en målbar vei til bedre hvile.