Gull eller grønne skoger?

Er det noe som vil definere denne tidsalderen bedre enn begrepet; Grønn vekst? Miljøvennlig tankegang gjennomsyrer alle samfunnsområder; vi skal alle bli grønnere, mer bærekraftig og ta vare på moder jord. Men er det meste bare tom retorikk, og beveger vi oss egentlig i den retningen vi ønsker?

Gull eller grønne skoger (Res Publica) ser nærmere på fenomenet «grønn vekst», og viser til hva som, særlig innenfor miljøsaker, kan kalles en ubehagelig sannhet. Boken inviterer til en reise gjennom laboratorier, PR-selskaper og samfunn samtidig som den ser nærmere på den såkalte «grønne» politikken. Spørsmålet med hva slags politikk kan gi oss et bedre liv her og nå, og samtidig sikre økologisk bærekraft, blir gått kraftig i sømmene – og utfallet er kanskje noe uventet.

Eivind Hoff-Elimari(f. 1976) har bedre innsikt i klimaspørsmålet enn de fleste. Han arbeider til daglig med samfunnsvitenskapelig og humanistisk klimaforskning i Forskningsrådet. Han har bakgrunn som miljølobbyist i Brussel for WWF og Bellona, og har itillegg vært journalist. I Gull eller grønne skoger hevder han at grønn vekst langt på vei er blitt en besvergelse som maler miljøsakene inn i et retorisk hjørne og legitimerer et samfunn som går i motsatt retning av det de fleste av oss ønsker for oss selv – og for våre barnebarn.

Navn: Eivind Hoff-Elimari

Aktuell med: Gull eller grønne skoger (Res Publica)

Hvorfor valgte du å skrive akkurat denne boken?

I åtte år var jeg miljølobbyist i Brussel, først for WWF, deretter for Bellona. I mange år kjempet jeg for grønn økonomisk vekst og konkurransekraft. Men så, i kjølvannet av finanskrisa av 2008, la jeg merke til at mens politikerne snakket mer og mer om «grønn vekst», var det i virkeligheten kortsiktig økonomisk vekst de ble stadig mer desperate etter, i takt med at budsjettunderskuddene og arbeidsledigheten steg. Resultatet er noe som verken er grønt eller populært. Det er det mange som har kritisert, men hva er alternativene? Boka er min oppdagelsesreise rundt omkring i verden på jakt etter dem, etter små og store «laboratorier» der man hopper bukk over premisset om at alt skal bidra til økonomisk vekst – og får det til takket være bred støtte blant folk.

 Hva er det gode liv? Ikke minst, hva er politikk for det gode liv?

Det må jo hver og en finne ut på egenhånd, men jeg tror fellesnevneren for de aller fleste er at det handler om meningsfulle relasjoner. Relasjonene kan være til andre mennesker, dyr, natur eller egentlig hva som helst. Og hva kreves for at en relasjon skal oppleves som meningsfull? Jeg tror det må være noe uegennyttig i den. Vi mennesker trenger å bidra til noe utenfor oss selv. Det kan være våre barn, venner, kjæledyr, den lokale idrettsforeningen eller en politisk sak. Eller noe helt annet.

Politikk for det gode liv kan være så mangt, og vi finner eksempler på den i alle politiske leire. Men politikk for det gode liv har det til felles at den setter vanlige menneskers liv her og nå i sentrum – ikke økonomiske modeller. Den analysen fant jeg så forskjellige steder som i Bhutan og i Tyskland. Den britiske samfunnsøkonomen John Maynard Keynes mente at økonomer ikke burde ta større plass i samfunnet enn andre høyt kvalifiserte profesjoner, og bruker tannleger som eksempel. Jeg tror det var et klokt råd.

Er grønn vekst alltid riktig svar med tanke på fremtidens politiske og økologiske utfordringer?

Tvert imot – måten «grønn vekst» blir brukt på i samfunnsdebatten er livsfarlig for våre etterkommere. Økonomisk vekst er ikke noe mer enn et uttrykk for at de økonomiske transaksjonene i samfunnet øker. Det kan være en god eller dårlig utvikling for samfunnet. Det er selvfølgelig bedre om transaksjonene dreier seg om elbiler enn dieselbiler, men å opphøye økonomisk vekst til et overordnet mål for samfunnet er farlig idioti. Politikere som gjør det, er søvngjengere med mentale skylapper. Målet om grønn økonomisk vekst er blitt en besvergelse som maler miljøvernere inn i et retorisk hjørne og legitimerer et samfunn som går i motsatt retning av det de fleste av oss ønsker for oss selv – og for våre barnebarn.

 Hva mener du er den beste politiske veien videre?

Vi må finne politikk som både monner for kloden og som kan mobilisere folk. Det krever at politikken faktisk gjør livet bedre for et flertall av befolkningen, nesten umiddelbart. Da må vi sprenge rammene for hva vi definerer som klima- og miljøpolitikk. For eksempel: Hvis vi tar ut produktivitetsveksten gjennom kortere arbeidstid framfor maksimal lønnsvekst, vil det over tid ha mye større effekt både på vårt økologiske fotavtrykk og vår livskvalitet enn enhver elbilpolitikk noensinne kan få til.

Hvorfor hevder du at samfunnet går i en motsatt retning av det vi alle ønsker oss; for oss selv og for våre barn?

Det er gått nesten tretti år siden Brundtland-rapporten la grunnlaget for globale avtaler for å løse globale miljøproblemer, som klimagassutslipp eller utryddelse av arter. Men det som har skjedd siden den gang, er at vi faktisk er i ferd med å akselerere problemene. Menneskehetens CO₂-utslipp fra olje, kull og gass har økt med 60 prosent siden FNs klimakonvensjon ble undertegnet i 1992. Nylig hørte vi at Norges egne klimagassutslipp økte med 1,5 prosent mellom 2014 og 2015. Vi er på full fart mot en science fiction-verden med klimagasskonsentrasjoner jorda ikke har sett siden det var krokodiller på Nordpolen. Det er den dårlige nyheten. Den gode nyheten er at vi i rike land ikke får bedre liv av den forbruksveksten som er roten til ondet. Vi trenger rett og slett ikke veksten.

 Tre egne favoritt dokumentarbøker som du vil anbefale videre?

How Much Is Enough? Money and the Good Life av Robert og Edward Skidelsky er en fantastisk dyptgående og overbevisende analyse av mye av det jeg tar for meg i boka mi. Men min favorittforfatter av dokumentarbøker, det er Jared Diamond. Jeg oppdaget ham med Kollaps, som viser gjennom historiske eksempler hvordan sivilisasjoner enten klarer å håndtere eller går under i møtet med miljøproblemer, som stort sett er selvforskyldte. Den burde være obligatorisk lesning for alle miljøpolitikere. Og for den litt lettere sommerlektyren, legger jeg til en liten bok Diamond skrev for en god stund siden: Why Is Sex Fun? Anbefales for alle kjønnsmodne.

Gull eller grønne skoger lanseres 17 august.