LYRISK: Elskelige Gro Dahle fyller i dag 60-år. Hun er å regne blant våre mest fargerike lyrikere. Bok365 sender våre beste gratulasjoner.
Gro Dahle – bosatt på Tjøme i Vestfold – skriver for liten som for stor. Hun er en av våre mest avholdte diktere, prisbelønnet med bl.a. Obstfelder-, Brage- og Kritikerprisen. I 1998 fikk hun Aschehoug-prisen for sitt samlede forfatterskap, og i 2015 Triztan Vindtorn poesipris. Da hun fikk sistnevnte, skrev juryen: «Det er som om språket tar fyr mellom Gro Dahles hender, helt uavhengig av stort eller lite, høyt eller lavt. Og det er noe av styrken i dette forfatterskapet; like under den tilforlatelige umiddelbarheten, den liksom direkte talen, den lekende tonen, ligger et brådyp av stor kunnskap og stort alvor.»
Man blir vekselvis glad og rørt av å lese Dahle. Det skal i alle fall svært mye til for ikke å la seg forfriske eller bli berørt av denne smått aparte og til fulle unike, ordkunstneren.
I anledning dagen utgir Cappelen Damm dikterens Samlede dikt. Forlaget skriver: «Dahle skriver dikt som kan være tett på hverdagslivet og himmelske på én og samme tid, hun skriver om hunder, hus, søstre, sorg, forelskelse, hvalen, snøen, geirfuglen og jula. Diktene hennes leses av et bredt publikum, og med denne skattekista av en bok har alle lesere anledning til å finne nye favorittdikt.»
Til den jubilerende mai-søndagen henter vi ett dikt fra Dahles nydelige diktsamling Søster fra 2016: Er du en søster med bare brødre: «Brødre kan også være søstre. / For noen brødre/ kan være de beste søstrene som finnes.»
Jeg skulle være så snill
mot søsteren min,
bake muffins til henne,
hente enda et glass med vann,
snakke til henne
som om hun var den viktigste
i hele verden,
si til henne
at hun var den fineste søsteren
som finnes,
at jeg var heldig som hadde henne.
At hun var det beste som hadde hendt meg.
Jeg har plass til henne her
i armkroken min.
Hun kan sitte hvor hun vil i sofaen,
få den beste plassen ved bordet.
Det er bare å gå rett inn,
hun trenger ikke ta av seg på beina engang.
Hei, skal jeg si, når hun kommer.
Så fint å se deg! Vil du ha saft?
Og sannelig er vi ikke tvunget til å ta med ett til:
Jeg kjenner på kinnet hennes,
om det er like mykt, like glatt
som det virker.
Og det er det,
nesten.
Det er aske i lufta.
Og vinden har blåst ned fire trær.
Det lukter stille og grønt.
Lukter som en dag uten betenkeligheter.
Og søsteren min ler
nesten slik som en hest.
***
Gro Dahle, Søster – Dikt (Cappelen Damm, 2016)
Hør også den nye podkasten på Poesidigg, Gro Dahle i samtalen med Henning Bergsvåg.
