Er gartner for unge forfatterspirer

– Jeg går til verks med undring og oppmerksomhet, sier Eivind Hofstad Evjemo om sitt møte med nye forfatterstemmer. Nå er Signaler 2017 på gata.

Signaler-redaktør Eivind Hofstad Evjemo gir håpefulle skrivende en dør ut til bokleserne og en vei inn i forfatterlivet.

– Jeg går til verks med undring og oppmerksomhet. For meg begynner alt i språket, jeg ser på setningene, forsøker å identifisere kjernen i prosjektet, forsøker å vaske fram denne kvaliteten, sier Signaler-redaktør Eivind Hofstad Evjemo til BOK365.

I over 30 år har upubliserte talenter stått side om side med etablerte forfattere i den årvisse debutantantologien Signaler. Håpefulle forfattere får et utstillingsvindu, mens bokleserne får noen gløtt inn i fremtiden til norsk litteratur.

 

Undersøker nære relasjoner

Rundt 400 tekster ble innsendt til Signaler 2017 (Cappelen Damm):

– Den klassiske Signaler-teksten er en trygg, stødig prosatekst som undersøker de nære relasjonene i temaaksen sykdom, familie og arbeid. Om det var noe jeg gjerne skulle sett mer av så ville jeg sagt essayistikk, poesi og en mer eksperimentere prosa type Henrik Nor-Hansen og Sara Stridsberg, sier Eivind Hofstad Evjemo.

– Ut fra hvem som blir med i de siste rundene, så har det i min redaktørperiode vært en dominans av kvinner. Silje Osnes Ulstein – som i år selv debuterer i Signaler – har i sin masteroppgavegjort en litteratursosiologisk undersøkelse av antologien. Det viser at blant de som til slutt har blitt publisert i Signaler opp gjennom årene, er kjønnsfordelingen ganske jevn.

 

 

Vasker fram kvaliteten

Hvilken metodikk bruker du i arbeidet med tekstene og forfatterne?

– Jeg greier liksom ikke å peke på en metode, jeg går så opp i arbeidet med selve tekstene. De Signaler-tekstene som blir med til slutt er jo tekster som innehar spesifikke litterære kvaliteter og som dermed tvinger meg til å møte dem som litterær leser, med undring og oppmerksomhet. Jeg sitter jo egentlig ikke på noen svar. Men for meg begynner alt i språket, jeg ser på setningene, forsøker å identifisere kjernen i prosjektet, forsøker å vaske fram denne kvaliteten, sier Eivind Hofstad Evjemo.   

– Hvor viktig er egentlig denne årvisse debutantantologien?

– Det er vanskelig å si hvor viktig den er, men slik jeg ser det er det viktig å ha seriøse arenaer for folk som befinner seg i et slags mellomsjikt. Forfatterskolene spiller en rolle, Signaler en annen. Det er så høye terskler inn til forlagene at det kan være bra å ha steder å bli møtt seriøst, hvor man kan få diskutert, lest og tenkt sammen med andre. Mitt inntrykk at mange ellers blir sittende for lenge på manuset sitt før de søker lesere.

 

DEBUTERTE I SIGNALER: Per Petterson.

 

Starter i Signaler

Du debuterte selv i Signaler. Mange kjente forfattere har vært innom der først?

– Av fjorårets Vesaas-nominerte, var to av tre (Jan Kristoffer Dahle og Fredrik Svindland) Signaler-debutanter. Historisk så har Per Petterson, Nikolai Frobenius, Theodor Adorno, Hildegunn Dahle, Steinar Opstad, Ellisiv Lindkvist, Eirik Ingebrigtsen, Endre Ruset, Päivi M. Laakso, Nikolai Houm, Ellen Grimsmo Foros, Erlend Nødtvedt, Line Berg, Levi Henriksen, Victoria Kielland og Aasne Linnestå alle debutert i Signaler, sier Eivind Hofstad Evjemo. – Og det mange flere, men det mangler en skikkelig oversikt over de første antologiene, da disse kom ut i denne merkelige pre-internett-alderen vi nesten ikke har noe minne om.

På forlagets nettsider Forlagsliv har Evjemo fem gode tips til håpefulle skrivende. Med forlagets velsignelse sakser vi disse her:

 

Eivind Hofstad Evjemos fem beste tips til forfatterspirer

  1. Er du poet, vær forsiktig med metafiksjonelle refleksjoner, sånne greier som liksom skal melde at du som poet veit at dette bare er et dikt og derfor mener dette (be)viser at språk bare er flyktig og derfor også meningsløs. Men det stemmer ikke, språk betyr, språk funker. Bygg heller opp enn å bryte ned.
  2. Er du prosaist, er det faktisk helt sant at man nesten ikke trenger adjektiver. Opprett et dokument der du tar bort alle, se hva som skjer.
  3. Legg smarttelefonen laaangt unna skrivestasjonen. Gå deg en lang tur, rist av deg teknologi, tenk på bestemoren din, barndommen din, framtida di, lytt til den stemmen som finnes inni der, den som faktisk er deg. Hva vil den? Hva kan den
  4. Om du er poet så les over den siste setningen i diktene nøye. Trenger du virkelig den? Er du prosaist kan det være lurt å tenke at ikke alle avsnitt skal begynne med passiv observasjoner, enten det er av en himmel, en stol, kropper som våkner eller at hovedpersonen titter ut av soveromsvinduer. I de fleste tilfeller er det fint med en aktiv setning, at noe skjer, at noe utløses. Greier du å veksle mellom hastigheter på en god måte har du kommet langt.
  5. Vær oppmerksom og nysgjerrig på alle former for litteratur, enten den er hyttebøker, dagbøker, romaner, dikt eller håndskrevne kokebøker fra tante Svanhild. Finn egne forfattere, les gjerne folk du ikke umiddelbart kicker på. Ikke bare fei ting avgårde. Ha tillit til det du finner.

 

 

(Foto Evjemo: Maja Hattvang / Cappelen Damm  – Foto Petterson: Cato Lein / Oktober)

 

 

181 Delinger