MÅNEDSSTATISTIKKEN: November-tallene for forlagsinntektene viser oppgang for sakprosa. Norsk skjønnlitteratur halter imidlertid faretruende.
Julesalget i bokhandel har stor betydning for den norske bokbransjen. I løpet av noen få hektiske dager og i skjerpet konkurranse med alt mulig «Black», skal julegavene legges under treet. I fjor handlet vi bøker som resulterte i over 150 millioner kroner i forlagsinntekter. Over disk kan vi doble beløpet med andelen inntekter som skal til bokhandlerne.
Liten oppgang for allmennbok
Allmennbok-segmentet (Sakprosa, Skjønn og Pocket) viser ved inngangen til desember stabile tall. Samlet ligger forlagsinntektene ved utløpet av november på 929 millioner kroner, litt over fjoråret (+1 prosent).
Oppgang for sakprosa
Sakprosa viser oppgang for året som helhet på nesten 5 prosent. Norsk sakprosa, godt drevet av Erika Fatland og Kagge Forlag, viser samlede forlagsinntekter på 232 millioner kroner (+2 prosent). Oversatt, med Aleksej Navalnyj og Angela Merkel, bidrar med ytterligere 43 millioner (+20 prosent). Også sakprosa for barn viser vekst til 54 millioner kroner (+6 prosent).
Alt i alt beløper inntektene fra sakprosa seg til 328 millioner kroner (+4,7 prosent).
Men nedgang for skjønnlitteraturen
Skjønnlitteraturen viser imidlertid så langt i år en nedgang på nesten 6 prosent. Norsk skjønnlitteratur for voksne er dessverre segmentet som faller mest. Inntektene beløper seg til 95 millioner, en nedgang på hele 27 millioner kroner (-22 prosent). Her skal det tillegges at fjoråret hadde kioskveltere som Lars Myttings Skråpånatta, samt Oliver Lovrenskis Da vi var yngre. I år har vi ikke erfart slike suksesser, likevel er inntektsnivået bekymringsfullt. I 2020 lå inntektene på så mye som 143 millioner.
Forlagene kan trøste seg med at norsk skjønnlitteratur for barn viser inntekter på 97 millioner, en økning på 12 millioner kroner (+13,6 prosent). Historisk er det gjerne også at norsk skjønn for barn beløper seg til mer enn voksen-segmentet.
Oversatt skjønnlitteratur viser mindre nedgang. Også over tid.
Samlet viser skjønnlitteraturen forlagsinntekter på 344 millioner kroner ved utgangen av november, en nedgang på 21 millioner kroner (-5,8 prosent).
Pocketboka har stanset nedgangen
Strømmetjenestene er ikke inkludert i månedsstatistikken. Da strømmetjenestene tok fart, fikk pocketboka unngjelde. Nå virker effekten ha lagt seg. Kanskje bidrar også en strammere privatøkonomi til at flere velger rimeligere bøker. «Billigbøker» viser inntekter på 182 millioner kroner, en oppgang 12 millioner (+7,1 prosent).
Lærebøker fortsatt dramatisk svekket
Læremidler har ingen høysesong i forbindelse med jul.
Forlagsinntektene ved utgangen av november viser lite tegn til bedring. Inntektene summerer seg til 682 millioner, en nedgang fra i fjor på 81 millioner kroner (-10,6 prosent).
Kommunenes innkjøp av skolebøker til grunnskolen beløper seg til kun 354 millioner kroner. Dette til tross for ekstraordinære statsbevilgninger i høst på 300 millioner.
Hele månedsstatistikken kan du lese her.
