– Fra en gal manns fantasi

Alexander Istad (f.1978) har bakgrunn innen film og foto, og jobber i dag som saksbehandler i det offentlige. Det var da han kjente kreativiteten tørke, at han måtte ta noen grep. I høst kommer debutboken Gutta Krutt og gledesdreperen (Cappelen Damm) som er så absurd at redaktørene til tider måtte holde ham litt i ørene.

– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

–  Jeg har alltid jobbet innenfor film, foto og kreative fag, men da familien min og jeg flyttet fra Oslo til Ålesund tørket den kreative biten helt opp. Det er klart at en fartsfylt hverdag som saksbehandler i det offentlige kan by på mye spenning, men jeg ble nødt til å ta noen grep for å fôre fantasien.

– Den første boken jeg skrev ble ikke tatt godt imot, ingen ville ha den. Jeg fikk nesten ingen tilbakemeldinger på historien heller, utenom én: Jeg burde skrive mer om de jeg kalte «Gutta Krutt» i historien min. Siden dette var det eneste jeg hadde å gå på, ga jeg alt. Det startet med noen tegninger og haugevis av tankekart. Universet formet seg sakte, men sikkert, helt til dette var det eneste jeg kunne tenke på eller snakke om. Til min familie og venners ergrelse ble dette en besettelse. Alt har vært «Gutta Krutt» i hodet mitt i flere år, og boken var ikke lenger et valg, historiene måtte ut av hodet mitt og ned på papiret.

– Tre barnebok-favoritter: 

– Konstabel Bannefinger og Doktor Even og Kokosbananas er to moderne favoritter, ikke bare fordi de skriver fantastisk, men også fordi dette er to forfattere som har tatt meg imot med åpne armer. De deler gladelig all sin visdom, heier på, og har gjort at jeg ikke føler meg alene i mitt eget hode.

– Coraline er nok også en favoritt, fordi jeg elsker å sveve rundt i det underlige universet Neil Gaiman skaper.

– Sjekk ut:

– Julosaurusen av Tom Fletcher. For en som meg, som helst vil høre på juleradioen året rundt, og teller ned til 24. desember fra august, så var dette en vidunderlig, deilig verden å besøke. Måten historien rulles ut på, og måten vi blir introdusert til karakterene, gjorde at jeg forsvant fullstendig inn i fortellingen.

– Hvordan jobber du? 

– Jeg er i full jobb ved siden av forfatterskapet, så skrivingen skjer ofte imellom alt det andre. I en bil da jeg venter på barn som er på trening, eller på natten da jeg burde ha sovet. Av og til tar jeg hele «skrivehelger», da isolerer jeg meg totalt og reiser inn i en deilig verden der galskapen renner ut i form av et nytt kapittel. Det er noe veldig terapeutisk og meditativt over den måten å jobbe på.

– Din egen favoritt-illustrasjon:

– Forsiden til Gutta Krutt og gledesdreperen mener jeg er råtøff. Espen Meling Sele, som er verdens beste illustratør, har klart å fange hele boken i ett bilde. Galskap fra første side.

– En annen favoritt er Arnold Skolnick sin Woodstock-illustrasjon. For meg klarte dette bildet å fange en hel idé, et ideal og en drøm. Det er så enkelt, men likevel så komplisert. Musikken fra Woodstock generasjonen traff meg også hardt, så illustrasjonen har vært et fyrtårn for meg siden tenårene.

– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Min bror ga meg Hobbiten og sa: «Denne er noe for deg» og han hadde helt rett. Den sendte meg selvfølgelig rett videre til Ringenes herre og inn i J. R. R. Tolkien sitt eventyrlige univers. Den samme storebroren tok også frem Douglas Adams sin The Hichhiker`s Guide to the Galaxy og sa: «Uansett hvilken side vi blar opp på nå, kommer du til å le deg i hjel.» Vi testet ut teorien, og han hadde helt rett. Jeg kan huske latterkulen fortsatt og humrer den dag i dag da bilder fra boken dukker opp i hodet mitt. Jeg så veldig opp til storebror og ble umiddelbart oppslukt i alt han sa var bra.

– Spørsmålet gikk ut på å nevne bare én bok, men jeg er helt nødt til å nevne Roald Dahl også. Han var den første som virkelig klarte å vekke fantasien min. De bildene som ble skapt da jeg leste Heksene og Danny og den store fasanjakten lever fortsatt i beste velgående.

– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt? 

– Snakkende bjørner er alltid gøy, så det står mellom Ole Brumm og Paddington, jeg tror vi kunne hatt et utmerket te-selskap sammen.

– Jeg er også glad i Dr. Seuss og alt kaoset til Katten med hatten, kanskje han kunne møtt oss etterpå, så kunne vi startet festen skikkelig.

– Og hvem ville du helst selv ha vært? 

– En av de tre brødrene i Gutta Krutt og gledesdreperen heter Alex, og boken eksisterer i et fiktivt univers i en ekte by. Jeg har tatt meg den friheten og gjort meg selv om til en karakter som jeg sender ut på det ene eventyret etter det andre. Jeg er rett og slett fornøyd med å være meg selv, i en bok der fantasien har fritt spillerom. Jeg lever altså drømmen om å være en karakter i en bok.

– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Jeg liker når barnebøker tar tak i det absurde. De må gjerne være forankret i virkeligheten, men det å spore helt av og kunne tillate seg å ha det gøy er nøkkelen for meg.

– Jeg er mye inspirert av britisk humor og eksperimentelle kinofilmer, så mye av det jeg selv gjør kan bli litt absurd. Heldigvis har jeg verdens beste redaktører som retter kursen hver gang jeg forsvinner for langt unna min egen historie. Ina V. Steinmann og Marianne Kaurin klarer alltid å holde meg i ørene, og det trengs til de grader.

– På eventyr med Potter eller de syv hav med Pippi? 

–  Heldigvis er jeg forfatter og slipper å ta det valget. Jeg tar med meg Potter og all hans magi og alle de vidunderlige påfunnene til Pippi, ber de ta med seg venner og inviterer dem til Ålesund og «Gutta Krutt» sin verden. Jeg tror de hadde blitt gode venner. De hadde funnet alle dragene i Ålesund, flydd på sopelime og hatt det gøy. «Gutta Krutt» hadde garantert ikke gjort besøket trygt og rolig, men de hadde hatt det «steike kjekt.»