ANMELDT: Kim Leine har forlatt historiske Grønland og blitt superaktuell i sin nye thriller Karolines kjærlighet, der både høyrepopulisme, Putin, Ukraina og gassledninger står sentralt i handlingen.
Etter tre kritikerroste bøker med handling fra 1700- og 1800-tallets Grønland, foretar nå Kim Leine en tidsreise til vår egen samtid i sin nye spenningsroman Karolines kjærlighet. Det er første bind i en trilogi om den ambisiøse danske politikeren Karoline Blicher i det høyrepopulistiske og fremmedfiendtlige partiet Demokratisk Alliance (DA).
Men samtidig som Leine skildrer veksten til DA og det politiske spillet bak kulissene, knytter han bånd til Putins Russland der drømmer om det gamle Imperiet, striden med Ukraina og den lovstridige annekteringen av Krim står sentralt.
Gåtefull russer
Når vi først treffer Karoline Blicher i 2013 er hun stasjonert i Moskva, som dansk forsvarsattaché. Der oppfordres hun av sin mannlige sjef til å spille på sin kvinnelighet, for å knytte kontakter og kanskje også få ut verdifull informasjon om russernes planer.
Kim Leine:
Karolines kjærlighet
Cappelen Damm
416 sider
Det greier hun i og for seg så godt at hun, til tross for at hun er gift, innleder et forhold til den litt gåtefulle Mikhail Petrov. Han er tilsynelatende ansatt i det russiske Kulturdepartementet, men har åpenbart militær bakgrunn. Og, får hun etterhvert vite, har nære koblinger til den russiske etterretningstjenesten.
Karoline følger regelverket og informerer sin overordnete om at hun er blitt forsøkt vervet, og blir rutinemessig sendt tilbake til København. Alt er som det skal, bortsett fra at hun ikke klarer å glemme sin russiske kontakt. Hun er blitt forelsket i Petrov og lengter tilbake. Og selv om hun aldri ga fra seg noe klassifisert materiale, er hun både emosjonelt og politisk på glid. Spesielt som hennes store kjærlighet og politiske er Vladimir Putin, som hun takket være Petrov har fått truffet og som hun beskriver som Danmarks naturlige allierte.
Familiehemmeligheter
Parallelt med dette får vi følge hennes tidligere journalistkjæreste Jesper Skov som har studert russisk sammen med Karoline og som i dag er russisk gift. Som journalist har han blamert seg og vært ute i kulden i lang tid, men får nå en ny sjanse på Aftenbladet.
Avisas redaktør gir ham i oppgave å se nærmere på Blicher-familien. Karolines bestefar var prest og en høyt dekorert motstandsmann under 2. verdenskrig, og hennes far Henrik var grunnleggeren av Demokratisk Alliance. Partiet som nå skårer rekordhøyt på meningsmålingene og der mange begynner å se på Karoline Blicher som en mulig, framtidig statsministerkandidat. Men under der et sted ulmer familiehemmeligheter som ikke tåler offentlighetens lys, og som Jesper Skov begynner å grave i.
Politisk spill og menneskelige relasjoner
Slik klarer Leine å bygge en fortelling hvor det politiske spillet, internasjonale forhold og menneskelige relasjoner flettes inn i hverandre. Gjennom sine karakterer sikrer Leine seg god plass til å kommentere sin samtid, der en DA-topp omtaler journalistene som «griser» og Karoline Blichers tanker om demokratiet kommer til syne i setninger som «Enhver nasjons gullalder har falt sammen med en form for opplyst enevelde» og «Det er fascinerende å se hvor lavt debattnivået kan komme når alle får taletid».
Karoline Blichers uttalelser knyttes også tett opp til betraktninger om dagens Russland og den rettstridige annekteringen av Krim. «Han er jo så jævla uberegnelig. Og det er rikelig med problemer innenriks som han gjerne vil avlede oppmerksomheten fra» får vi vite om Putins motiv, samtidig som Karolines og Jespers tidligere medstudent med arbeidsplass i danske PST, Mads Corfitzen, forutser krig i Ukraina med uttalelsen «Han forbereder en invasjon. Det er en konsekvent fortsettelse av politikken hans. Georgia, Tsjetjenia. Imperiet, ikke sant? Krim har vært som en vond tå for rusaserne siden Khrusjtsjov ga den bort for seksti år siden. De vil selvfølgelig kalle det en «gjenforening».
Vel innfløkt
Jeg formoder at Kim Leine har skrevet det meste av dette før Russlands aggresjonskrig mot Ukraina i februar 2022, og jeg tipper at han har moret seg stort med skildringen av det politiske spillet i Danmark og koblingene mellom dansk høyrepopulisme og russisk nasjonalisme. Det fungerer da også veldig godt på spenningsplanet, med mange intriger og karakterer som vi lenge er usikre på hvor de egentlig hører hjemme – og ikke minst hvilke bånd de har til hverandre.
Men kanskje har Leine sjonglert med litt for mange baller? I hvert fall blir det spennende plottet, med alle linjer som løper på tvers, vel innfløkt for sitt eget beste. Og i tillegg klarer ikke Leine helt å komme under huden på sine karakterer. Her er det utroskap og forsmådde følelser, mens Jespers kone uten forvarsel tar med parets lille sønn og flytter til Jalta på Krim – uten at noen av de rammede synes å bry seg nevneverdig.
Når Peter får høre om sin kone Karolines utroskap er han mest opptatt av hvilke mulige politiske konsekvenser det kan få, og når Jesper kan avslutte et Moskva-besøk litt tidligere enn beregnet drar han heller til foreldrene i Berlin enn til Krim, for å se sinn sønn. Litt rart også at så pass mange tilfeldige møter ender i senga. De må gjerne få ligge med hverandre så mye de vil for min del, men når det ikke oppleves troverdig og heller ikke har noen som helst relevans for handlingen, ville fortellingen stått seg bedre uten.
Karolines kjærlighet skårer på sin hyperaktuelle tematikk, spennende handling og språklige spenst, men framstår likevel ikke som Kim Leine på sitt beste. Med det politiske rådet Karoline Blicher får fra sin far, om å være «hensynsløs, kald og manipulerende», burde vel alt uansett ligge til rette for et kraftfullt og begivenhetsrikt møte med Karoline Blicher ved neste korsvei.
LEIF GJERSTAD
