MÅNEDSSTATISTIKKEN: Forleggerforeningen har publisert inntektene for medlemsforlagene etter årets tre første måneder. Tallene viser betydelig framgang.
Bokåret har startet på en god fot. Vi må mange år tilbake for å finne like gode inntektstall for forlagene. Kanskje bidrar den internasjonale uroen; bøker er som kjent «de beste tilfluktsrommene».
Norsk sakprosa leder an
Sakprosa er bokgruppen som viser best utvikling. Forlagsinntektene summerer seg til nesten 100 millioner kroner (96,4 mill.). Dette er en økning på hele 19 prosent sammenlignet med fjoråret. Beste bidragsyter er selvsagt Martin Bech Holte med Landet som ble for rikt. Norsk sakprosa er da også segmentet som viser størst fremgang (+25 prosent, med forlagsinntekter på 69 millioner kroner).
Men også norsk skjønnlitteratur øker
Norsk skjønnlitteratur står for den største prosentuelle framgangen. Anført av Jo Nesbøs Minnesota, viser norsk skjønnlitteratur for voksne en framgang på hele 81 prosent i forhold til fjoråret. Skjønnlitteraturen bidrar, i likhet med sakprosaen, med nær 100 millioner kroner i forlagsinntekter (95 millioner).
Selv ikke Jojo Moyes kunne imidlertid redde oversatt skjønnlitteratur som viser en nedgang på 16 prosent.
Norsk skjønnlitteratur for voksne og for barn er like store bokgrupper, med forlagsinntekter på respektive 22 millioner kroner.
Allmennbok opp 15 prosent
Allmennbok (sakprosa, skjønnlitteratur og pocket) viser alt i alt en framgang på så mye som 15 prosent i første kvartal. Samlede forlagsinntekter beløper seg med dette til 270 millioner kroner.
Av dette utgjør billigbøker (pocket) 58 millioner (+16 prosent).
Økning for lærebøker, men nedgang for skole
Lærebøker for høyere utdanning viser etter flere år med nedgang, en positiv utvikling på nesten 18 prosent. Inntektene blir med dette litt over 50 millioner.
Skolebøker for grunnskolen og videregående viser imidlertid fortsatt nedgang.
Klassekampen har foretatt stikkprøver på skolebok-innkjøpene. Til tross for at regjeringen de to siste årene har bevilget så mye som over 400 millioner kroner til kommunale innkjøp av skolebøker, viser avisas prøver at fem av ti skoler har redusert innkjøpene i samme periode.
Forlagsinntektene fra skolebøker beløper seg med dette til noe under 50 millioner (-12 prosent).
Alle mars-tallene fra Forleggerforeningen finner du her.
Strømmeinntekter er ikke inkludert i tallene.
