For første gang har den store bokmessen i Göteborg samisk litteratur som tema når den torsdag åpner dørene.
Hedersgjester er det samiske forfattersentrumet Tjállegoahte, som ligger i svenske Jokkmokk, og de samiske forfatterforeningene Bágo og Sámi Girjecálliid Searvi, som ligger i Karasjok.
Blant forfatterne som deltar er Fredrik Prost, nominert til Nordisk råds litteraturpris fra det samiske området for boken «Leŋges hearggi Sáhčal fatnasa» – som han nekter å la oversette til andre språk enn sørsamisk og lulesamisk.
Vil brenne dem
Prost sa først nei til i det hele tatt å bli nominert, fordi han da måtte la boken bli oversatt fra nordsamisk til svensk. Så bestemte han seg for å la den bli oversatt kun for juryens øyne, der de 15 eksemplarene etterpå vil bli brent.
– Når jeg snakker om at det ikke automatisk skal oversettes til svensk, gir jeg et signal til andre samer om at vi faktisk ikke behøver tilpasse oss. Vårt språk er også viktig, sier Prost og legger til at det dessuten handler om innholdet.
Han blander faktakapitler med dramatisert virkelighet i en bok om samisk åndelighet og naturtro – noe han har utforsket hele sitt voksenliv. Prost hevder det er «umulig» å oversette terminologien nøyaktig.
– Det som kan sies med ett ord på samisk, trengs det kanskje 20 på svensk – om det i det hele tatt går å oversette, mener han.
– Forstår Prost
Norske Katrine Nedrejord er blant forfatterne fra Sapmi som skal delta når Bokmässan går av stabelen 26. til 29. september i Göteborg som nummer 40 i rekken.
Hun skriver om det samiske på norsk, som i årets roman «Sameproblemet», som hun nylig vant Oktoberprisen for – etter at hun for forrige bok selv ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Nedrejord sier hun fullt ut forsvarer Fredrik Prosts motvilje mot å la seg oversette til majoritetsspråk.
– Historien har lært oss at vi ikke skal ha tillit til majoritetssamfunnet. Vår kultur er enten blitt eksotifisert eller nedvurdert, misforstått. Svært mye er blitt «lost in translation» mellom samisk kultur og skandinavisk kultur. Men det handler også om ikke hele tiden måtte behøve å ta hensyn til dem som ikke kan det samiske, men skapte egne rom der man bare kan få være, sier hun.
