Et dødsfall i familien

Maggie O'Farrell (Foto: Murdo Macleod)

Maggie O’Farrell har hatt stor suksess med romanen «Hamnet», som kretser rundt dødsfallet til William Shakespeares sønn. Nå kommer boken på norsk.

Det er boken hun har hatt lyst til å skrive siden hun var fjorten år. Helt siden engelsklæreren hennes i en bisetning nevnte at William Shakespeares sønn, Hamnet, hadde dødd da han var 11 år gammel og hvordan faren få år senere skrev Hamlet.

«Ideen om at denne gutten og hans navn ble brukt av faren gikk inn på meg. Jeg klarte aldri å glemme det», sa O’Farrell til The Guardian, da boken ble utgitt på engelsk i fjor.

Hun forteller videre at Hamnet var hennes forsøk på å gi den unge gutten en stemme, og vise viktigheten han har spilt for verdenslitteraturen.

«Jeg har alltid følt at Hamnets historie har blitt forbigått i stillhet, hans korte liv har blitt henvist til en litterær fotnote. Han blir i liten grad nevnt i biografier om faren», sier O’Farrell, og legger til at uten ham ville vi nok ikke hatt hverken Hamlet eller Twelfth Night.

Prisdryss til O’Farrell

Men det skulle altså gå tretti år før O’Farrell fikk skrevet Hamnets historie. Hele åtte romaner og en selvbiografi skrev den irske forfatteren før hun tok fatt på bokprosjektet om Shakespeares sønn.

Hamnet ble utgitt i fjor, og har det siste året seilt på en bølge av god kritikk og prisdryss. Boken ble blant annet kåret til «Årets roman» under British Books Award 2021 og vant den prestisjefylte «Women’s Prize for Fiction 2020». Romanen ble listet som en av de ti beste bøkene i 2020 av blant andre New York Times, Washington Post, Financial Times, BBC, The Independent og Cosmopolitan.

Den var i sum kritikernes favoritt i 2020. Nå utgir Gursli Berg forlag boken på norsk til høsten. Oversetter er Kirsti Vogt.

Moren i sentrum

Det eksisterer ingen skriftlige kilder, hverken brev eller dagbøker, fra Hamnets liv. Den eneste skriftlige dokumentasjonen på hans eksistens, er oppføringen om hans begravelse i en kirkebok.

Hamnet er derfor O’Farrells fiksjonsfortelling om hva hun tror skjedde da sønnen i Shakespeare-huset døde. Romanen er satt til 1596, hvor Shakespeares tvillinger, Judith og Hamnet, blir syke av byllepesten. Det er bare én av dem som overlever.

Det er en roman om sorg, men det er ikke tittel-personen Hamnet som står i sentrum, men heller moren hans Agnes Hathaway. O’Farrell mener hun er grovt feiltolket i biografilitteraturen:

«Vi blir hele tiden fortalt denne fortellingen om henne: at hun var bondsk, en analfabet, stygg, et ludder, og som en som holdt geniet Shakespeare fanget i ekteskapet. Det har blitt framstilt som at mannen hatet henne, og at han derfor måtte bo i London for å kunne skape. Men finnes ikke bevis for noe av dette».

Hun mener at man i Shakespeares stykker kan se hvor hengiven han var til sin kone og familie. Hans mange referanser til herbologi i Hamlet, eller falkejakt i andre stykker, er nettopp kunnskap han ville fått fra kona.

O’Farrell stiller også spørsmålet hvor Shakespeares kunst kunne stamme fra, om ikke noen ganger fra et smertefullt sted. At han nok skrev Hamlet, som en måte å takle sønnen Hamnets død.

 

 

113 Delinger