En søt, forglemmelig historie

Medieprofilen Morten Hegseth er kanskje mest kjent som en del av tospannet Harm & Hegseth, og som formidler av kjendisnyheter. Men han har også profilert seg som samfunnsdebattant, og fikk stor oppmerksomhet rundt dokumentaren «Homoterapi».

Denne høsten debuterer han som barnebokforfatter, med en bok han skrev til stedatteren da de måtte flytte fra Trondheim til Oslo. Det er med andre ord en levd historie Hegseth formidler – dog med et magisk innslag.

Hovedkarakteren Tine skal flytte fra «fine Trondheim til skumle Oslo» sammen med pappa og stefar Marlon. På kjøreturen sørover stopper den lille familien ved en bruktbutikk, hvor Tine kommer over et magisk speil. Inne i speilet bor det en jente som kan oppfylle alle Tines ønsker. Og Tine ønsker seg ting som kan lette overgangen til en ny by. For hun har mange bekymringer – mest av alt om hun kommer til å få noen venner.

Viktig representasjon

Morten Hegseth:
Tine og det magiske speilet

Barn og ungdom
Kagge
90 sider

Tine og det magiske speilet er en fin, lettlest bok, som passer perfekt for barn som akkurat har lært seg kunsten å lese. Den er nydelig illustrert av Linn Wold – som særlig har benyttet seg av én farge: rosa. Boken er så rosa og glitrete, at man er redd for at det skal drysse ut av sidene og ned i fanget.

Bokens tematikk kretser rundt nye livskapitler og det skumle ved det ukjente. Ved siden av å passe for barn som flytter eller skal begynne på skolen – er det en fin rød tråd her i at ting ofte ikke er så skumle som de først virker. At alle kan hente frem en indre superhelt når man blir litt redd.

Det er også fint med en barnebok som presenterer en familiesammensetning med to pappaer og en mamma. Det tar liten, til ingen, plass i hovedhistorien – men en slik representasjon i barnelitteraturen ser man ikke for ofte, og slik sett bidrar Hegseths bok til et viktig mangfold.

Utnytter ikke potensialet

Likevel blir Tine og det magiske speilet litt tannløs. Konfliktene Tine står ovenfor oppleves aldri som spesielt store eller skumle. Mystikken som blir lovet rundt den magiske jenta i speilet blir aldri utnyttet til sitt fulle potensial. Dialogen oppleves også tidvis unaturlig, og kunne med fordel vært finpusset ytterligere.

Boken ville nok passet best som en del av en lettlest-serie, og ikke som en stand alone-bok i bokhøsten. Forlaget lener seg sannsynligvis på at Hegseths navn vil sikre boken en større publisitet enn hva kvaliteten i utgangspunktet skulle tilsi.

Tine og det magiske speilet er en søt, forglemmelig historie – en liten rosa boble som det er hyggelig å oppholde seg i for en stund.

NORA STEENBERG