En laksefisker fra Eidsvoll

Tom Stalsberg skulket litteraturfestivalen på Lillehammer for første gang på tolv år. Det var laksen i Orkla som tok ham. 

– Folk fra Eidsvoll fisker jo egentlig ikke laks, sier Stalsberg til BOK365. – De fisker abbor. Men jeg er nå blitt med i en gjeng som dyrker denne laksehobbyen da. Og i år kolliderte det med Lillehammer, så da ble det slik.

Mange savnet sjefen for verdens kuleste bokbad på litteraturfestivalen. Ikke få forfattere har vært innom bademesteren på rom 316 på Breiseth Hotel, og for mange er det et høydepunkt på festivalen.

– Ja, men nå ble det altså slik. Det er kanskje like greit. Jeg synes Lillehammer-festivalen er blitt ekstremt forutsigbar. Litt som et landsmøte i Arbeiderpartiet egentlig, sier Tom Stalsberg.

– At du sa …?

– At festivalen er blitt litt kjedelig. Den er blitt så ekstremt riktig. Litt blanding av Morgenbladet og Vagant på en måte, og det er fint det altså. Veldig fint, men veldig korrekt. Mye tråkking i oppgåtte spor. Det er et eller annet sting jeg synes mangler der nå. Jeg savner litt galskap, litt poesi og litt mothaker …

Begynte som korrekturleser

Men selv om han har ekstremt mye å pusle med, er det journalist i Dagbladet han er. Egentlig. I over 30 år har han hatt fast tilhold i avisen. Fra han begynte som korrekturleser i hjemlige Eidsvold Blad har formidling via lyd, ord og bilder vært livet til den snart 60 år gamle laksefiskeren. Det har vært legendariske spalter i Dagbladet – som Bakrommet, Diktspalten og andre skråblikk på kultur, nyheter og sport.

– Det jeg liker best med dagens Dagbladet er egentlig historien … Fra Fredrik Stabel til Bakrommet. Diktspalten? Jeg er veldig glad i og for den. Arkivglimt på side 2: Fantastiske bilder og hverdagsskildringer som aldri har vært på trykk. Jeg er et papirmenneske, men blir nesten ikke lest på papir lenger.

Dagbladet er fortsatt best på litteratur da, takket være Marie Kleve og supre anmeldere, sier Tom Stalsberg.

Buicken

De siste syv årene har journalisten også reist rundt med Lars Saabye Christensen og et knippe musikere i A-klassen med forstillingen «Buicken». Det har han tenkt å fortsette med. Til høsten skal de ha nye 15 show. Og en tur i platestudio.

– Buicken-greia startet egentlig i 2008, da Lars Saabye Christensen var gjesteredaktør i Magasinet. Vi reiste tre uker på tvers i USA i Tom Waits’ fotspor. Saabye ville ha med meg og Bones (Lars Eivind Bones, fotograf i Dagbladet. journ.anm.), og sånt kan man jo ikke si nei til …

Vi krysset USA med fly, tog og bil. Det kostet penger, og det var sikkert noen som angret etterpå. Men vi har gitt ut tre bøker sammen og reist på kryss og tvers i Norge med showet vårt, så det har vært bra for oss.

Samarbeidet med Saabye Christensen har gledet mange andre nordmenn disse årene også. I likhet med Stalsbergs bokbad og samtaler med Ingvar Ambjørnsen, Kjartan Fløgstad og andre legender på diverse scener rundt i kongeriket. Det har han også tenkt å fortsette med.

– Jeg fyller 60 til høsten, konstaterer Tom Stalsberg, – Holdbarhetsdatoen kommer nærmere. Jeg har veldig lyst til å gå av med en slags AFP når jeg er 62, så jeg virkelig kan konsentrere meg om disse andre tingene noen år.

Eidsvollinger

Men det startet altså som frilanser og korrekturleser i Eidsvold Blad. Deretter som fotograf. Erfaringen han tok med seg derfra er blitt til en bok Tom er stolt av. Selv kaller han fotoboken Eidsvollinger «den fattige fetteren til Robert Franks Americans.»

Den fattige fetteren er finansiert av forfattaren sjølv. Det kostet ham rundt 120 000 å produsere verket, som for øvrig er på samme papir og i samme format som nevnte legendariske Americans.

– Uten sammenligning for øvrig, sier Stalsberg tørt. – Men det er en tidsreise fra den tiden jeg var i lokalavisen. Jeg har tatt alle bildene og skrevet tekstene selv.

Stabbe forlag

Forlaget boken er kommet ut på, «Stabbe», er forresten kallenavnet på Eidsvoll. Og boken er blitt et vakkert tidsbilde fra tiden du aldri får igjen. Tom Stalsberg er veldig stolt av attesten verket fikk av Terje Thorsen i Tronsmo bokhandel, som har solgt noen eks av det: «Selv om jeg ikke kommer fra Eidsvold får jeg hjemlengsel. Dette er typer og steder du ikke ser lenger,» sa Thorsen om boken. Det både gledet og rørte Tom.

Eidsvollinger er trykt i et opplag på 1000 og forfatteren har 40 bøker igjen. En slik uttelling er en suksess hvor som helst.

Og det er bilder Tom Stalsberg er opptatt av nå – som da. Poesi og bilder. Han tar bilder hele tiden. Med iPhone nå om dagen. Og han savner fremdeles sin fotograf-kamerat-kollega Tom Martinsen sårt ti år etter at han gikk bort. De to hadde mange reiser sammen med det gode med fotografiet som ledestjerne.

No newspaper for old men

Hva tenker den erfarne pressemannen om dagens journalistikk og utviklingen i pressen de siste årene?

– Det å ha vært vitne til den voldsomme nedbemanningen både av mannskap og journalistikk og se papiravisa bare seile inn i solnedgangen, har vært fælt. Jeg har mistet så mange gode kolleger … og så mye av identiteten til Dagbladet. Det er trist og kjipt og det plager meg veldig. Det kan kanskje virke litt pompøst, men, og dette gjelder ikke bare Dagbladet, men jeg må si at man føler for å nesten-sitere en filmtittel: «No newspaper for old men». Ikke for Honky-Tonk women heller. Sånn er det bare. Aviser er ikke for gamlinger lenger. Fortsetter det sånn, ansetter de journalister etter ultralydbilder snart.

Jeg blir 60 og er på vei til å bli utdatert. Slik jeg ser det har jeg tre alternativer. Det første er å leie en Harley og kjøre så fort jeg kan uten hjelm tvers over USA og se hvor langt jeg kommer. Det andre er å hoppe utfor Prekestolen uten fallskjerm. Og det tredje er å ha bursdagskonsertfest på Palace Bar og Grill. Jeg velger nok treeren.

– Den danske poeten Dan Turell nevner også tre alternativer et sted – etter en lang natt på byen: Sex, selvmord eller søvn? Er det noe lignende du sier?  

– Ha ha, kanskje det …

Poesi – og mer poesi

– Hva leser du helst selv om dagen?

– Mye poesi. Veldig mye poesi. Mer og mer poesi. Nesten ikke krim. Jeg har egentlig sluttet å lese krim.

Nå har jeg nettopp lest Erling Gulbrandsens Brødre og Frode Gryttens nye novellesamling. Den skulle vært pensum. Ja, også Fløgstads russerbok.

– Favorittpoet?

– Hmmm. Jo, det er Harald Sverdrup. Det må jeg si.

– Hva hører du helst da?

– Jeg går fortsatt og kjøper CDer. Hører mye ørkenblues. Mali-musikk, men havner ofte på Johnny Cash og Tom Waits også. Og svenskene Winnerbäck og Thåstrøm.

Men det er mye norsk: Raga Rockers … og så gleder jeg med veldig til platen til Bjørn Tomren – også kjent som Polka-bjørn. Han kommer med plate nå, og han synger som en gud.

Fluer og fotball

– Hva er det med dette laksefisket du blir mer og mer opptatt av?

– Det begynte med at en kompis kom og spurte om jeg ville bære med å fiske laks i Orkla. Og så ble det slik. Nå er vi fire stykker som reiser dit to ganger hvert år. Vi har nok mer utstyr enn kunnskap, men det er jo jævlig gøy da. Det er riktignok blitt store restriksjoner på villaksen, men vi har det så gøy.

– Flue eller sluk? 

– Jeg eier en tohånds fluestang. Og jeg jeg bruker kasteteknikken spey. To ganger på rad fikk jeg flua i tinningen, så jeg nøler nok litt ja. Nå kaller jeg meg selv en «ikke-praktiserende fluefisker».

– Største du har fått?

– 9,7 kilo.

– Beste lakseminne?

– Hmmm. Da jeg hadde tatt med feil og helt ubrukelig utstyr og måtte dra på super’n og kjøpe en tilfeldig stang og tre sluker. Det var samme kveld som Norge spilte landskamp i fotball, og de andre tre (etter det BOK365 har veldig god grunn til å tro er én av dem VGs tidligere sportskommentator Truls Dæhli) ble igjen på hytta for å se landskamp, drikke rødvin og spise, mens jeg dro i elva.

Så fikk jeg fast fisk nesten med én gang. Jeg fomlet opp mobilen og ringte gutta for å få hjelp, men de trodde meg ikke, og dessuten hadde Helland nettopp scoret for Norge. Men jeg fikk den opp alene. Det var stort å labbe inn i stua og slenge laksen på bordet.

Sykling i Valdres

Det ble lite laks på Tom Stalsberg åpningsuken i Orkla denne gang:

– Men det var perfekte dager med regn, vin og og 2 grader, smiler han.

Og gjengen prøver seg igjen senere i sommer.

Da skal han også jobbe videre med sin nyrefuserte diktsamling der tittelen i alle fall er i verdensklasse:

– Nei, forlaget ville ikke ha Leilighetsdikt for hjemløse. Nå skal jeg gjøre den ferdig og kanskje gi den ut selv. Ellers i sommer blir det sykkeltur til Danmark, Valdres og Italia. Så skal jeg høre en del progrock og og spille badminton.

Og uansett: Selv om det ble fisk og ikke bokbad i begynnelsen av juni i år, så er nok Mr. Stalsberg å finne et eller annet sted i litteraturens tjeneste også i årene som kommer. Det blir Buicken og bokbad, og helt sikkert nye diktsamlinger og andre bøker.

– Og så får jeg vel si «God bedring» til litteraturfestivalen på Lillehammer, smiler Tom Stalsberg.

****

Tom Stalsberg (født 1957)

Gift, én voksen sønn

Journalist i Dagbladet i over 30 år.

Også kjent som en litteraturens altmuligmann, med blant annet ti års poesitog og fem års legendariske minibokbad på Breiseth Hotell på Lillehammer bak seg.

Reiser Norge rundt med forestillingen «Buicken» sammen med blant andre Lars Saabye Christensen.

Står bak twitterkontoen «Oslo Poesikammer»

27 egne bokutgivelser.