– En gåte som har opptatt meg i mange år

Johannes Kaasa (f. 1955) er neste ut i vår debutantspalte. Kaasa er matematiker. Beistet er hans første roman.

Debuten hans er en gotisk krim lagt til jaktgodset Orceval, der den unge marki «Apcher» regjerer. På godset har Apcher samlet underlige gjester, alle med hemmeligheter, noen mørkere enn andre. Grusomme hendelser skjedde noen år tilbake, skjult, men ikke glemt. Orceval er omgitt av store skoger der «beistet» herjer. Godset er beskyttet av en ugjennomtrengelig hekk, det hjelper lite når ondskapen også finnes på innsiden. Til markien ankommer professor «Buffon» og studenten «Tristan MontClair». De er sendt ned fra Paris av kong Ludvik XV for å organisere en jakt på beistet. Etter hvert oppdager de at uhyret er en del av en større sammensvergelse, og at noen er villige til å gå over lik for å stoppe jakten.

Virkelige hendelser 

– Boken min er inspirert av virkelige hendelser. Dette er en historisk gåte som har opptatt meg i mange år, og som jeg til slutt ville bygge en roman over.

Debutanten forteller at det fra 1764 til 1767 ble drept rundt 150 mennesker av et beist i den ødslige franske provinsen Gevaudan.

– De fleste var unge gjetere, både gutter og jenter. Selv om de fryktet skogen, måtte de ut. Sauene var ofte det eneste de levde av. Ingen vet sikkert hva «beistet» var, og om det ble styrt av mennesker. Noen sier at det var en ulv, det tror ikke jeg.

Kaasa håper leseren får en god leseopplevelse, men også at han som forfatter får frem hvor farlig det er med ustabile samfunn.

– Romanen utspiller seg tyve år før den store revolusjonen i Frankrike, da de gamle strukturene forvitret uten at nye hadde kommet på plass. Fattigbønder sto mot adelen, protestanter mot den katolske kirken, kjærlighet fikk ikke overskride sosiale skiller. Jeg innleder boken med et sitat av Antonio Gramsci: «Den gamle verden er i ferd med å dø, og den nye verden kjemper for å bli født: Nå er monstrenes tid». Det illustrerer boken godt.

Forfatter med stolthet

Debutanten har skrevet flere manus gjennom årene – men manusene havnet bare i skuffen.

– Jeg merket at de ikke var gode nok, de manglet kvalitet. Fantasien var der, men det skottet på håndverket.

Gjennombruddet kom da han ble tatt opp på Cappelen Damms krimforfatterskole og lærte de grunnleggende teknikkene. Samtidig leste han en rekke bøker om historiefortelling.

– Det er selvfølgelig pretensiøst å kalle seg forfatter etter en bok, men jeg gjør det likevel og med stolthet.

– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?

– Sette av skrivetid og få andre til å respektere den. Et annet godt råd er å gå tur, ideene kommer når jeg beveger meg, ikke når jeg sitter stille.

Han starter dagen med en kort morgentur i skogen, før han skriver et par timer.

– De fleste har vel en tid på døgnet hvor skrivingen går lettest. For meg er det når jeg har stått opp.

Og når Kaasa får skrivesperre:

– De gangene jeg har skrivesperre tenker jeg at det er teksten som vil advare meg. Den går i feil retning, et avsnitt er for svakt, andre alternativer hadde vært bedre. Da tar jeg noen skritt tilbake, ser om jeg kan skrive om ting og la handlingen følge en annen vei.

Spinner videre på en bihandling

Krimdebutanten leser selv helst krim, men også andre romaner, reiseskildringer, biografier og historier.

– Det er vanskelig å trekke frem forfatterforbilder – det er så mange. To bøker gjorde spesielt inntrykk på meg: Sarek av Ulf Kvensler og Portrett i flammer av Stian Landgaard. Og så har jeg alltid elsket bøkene til den store klassikeren Robert Louis Stevenson.

Av årets debutanter, skal han prøve å få lest Mot Å av Ole Gievær.

– Jeg har god erfaring med forfattere som har jobbet med film, og temaet om en person som ikke er helt påkoblet tiltaler meg.

Kaasa innrømmer også at han allerede er i gang med andreboken.

– Det er en oppfølger av Beistet, men samtidig ikke en oppfølger. Protagonisten er en bifigur i den første boken, og jeg spinner videre på en bihandling fra den.