Demokratier er under press, og bibliotekene bør bidra til demokratiutvikling, var blant budskapene ved Nasjonalbibliotekets vårkonferanse denne uka. – Vi må tenke at demokratiet er verdt å kjempe for, og gjøre noe, sa Asmund Bertelsen, demokratiutvikler ved Aarhus Bibliotekerne.
– Demokratiet blir for tiden utfordret. Men vi tror biblioteket kan bidra til å løse noen av utfordringene, sa Asmund Bertelsen foran en fullsatt sal ved Nasjonalbibliotekets vårkonferanse «Det tredje stedet» torsdag.
Forleggerforeningen har tidligere uttrykt bekymring for at redusert lesning kan svekke demokratiet. Og boka «Hvordan redde demokratiet fra kunstig intelligens» trekker frem hvordan algoritmer kan ødelegge demokratiutviklingen. Begge deler var bakteppe da folk fra biblioteker over hele landet møtte opp for å høre eksperter og fagfolk å diskutere hvordan bibliotekene kan styrke demokratiet og være stedet der folk finner hverandre – og motvirker ensomhet.
Bringe mennesker sammen
Danske Asmund Bertelsen, demokratiutvikler ved Aarhus Bibliotekerne, fortalte hvordan bibliotekene i hans region har jobbet med å fremme demokratiutvikling. Siden pandemien har de aktivt jobbet med å skape demokratiforståelse internt, for så å invitere både borgere og politikere inn i bibliotekene på nye måter.
– Vi rykker fra hverandre i forskjellige medievirkeligheter, og da kan den demokratiske samtalen bli ødelagt. Det er ikke noe vi lett kan løse, men bibliotekene kan være med å påvirke demokratiutviklingen ved å bringe mennesker fra forskjellige steder sammen, sa Bertelsen fra scenen.
Han fortsatte med å påpeke at demokrati er mer enn et styresett.
– Det er også en tankegang og en livsform. Vi må styrke de ulike delene som holder demokratiet sammen, ellers forvitrer det, mente han.
I Århus har de jobbet med demokratiutvikling særlig knyttet til tre utfordringer:
- Ulikhet i den demokratiske deltagelsen.
- Frustrasjon over ikke å bli hørt.
- Den harde tonen i samfunnsdebatten.
De har derfor invitert inn ulike grupper inn i biblioteket, latt dem både lese og snakke sammen, samt bli hørt og bygge relasjoner.
Bertelsen mener at bibliotekene er rett arena til å lære folk om samfunnsdeltagelser, både via bøker, tidsskrifter og debatt. Bibliotekene bør være et sted der folk kan oppdatere seg på hva som skjer i samfunnet, for så å opparbeide et ønske om å bidra.
– Ideen om at folkebibliotek skal fremme demokratisk deltagelse, er en del av folkebiblioteket DNA. Politikerne som tok initiativ til bibliotekene, mente de skulle styrke folks evne til å delta i demokratiet.
Gode resultater
Etter samtalen fortalte Bertelsen Bok365 at bibliotekene i Århus har fått gode tilbakemeldinger på tiltakene de har satt i gang.
– Det mest vesentlige vi har lært er at både borgernes og politikernes oppfatning av bibliotekene som steder for demokratisk deltagelse, har forandret seg. Nå anser flere at demokratiutvikling naturlig tilhører oppgavene til bibliotekene, forteller han og fortsetter:
– Vi har engasjert både unge og sosialt utsatte som sjelden ellers deltar i demokratiet. Det arbeidet har vært godt. Men det viktigste er kanskje det som har skjedd internt i vår egen organisasjon. Vi har fått en felles forståelse av hva vi mener når vi snakker om demokrati i biblioteksammenheng og hvordan kan vi gjøre dette i praksis. Vi har fått metoder, grep og formater, forteller han.
Bertelsen oppfordrer bibliotekansatte i Norge til å starte en lignende samtale om demokratiutvikling.
– De utfordringene som demokratiet står overfor i andre land, er på vei hit, selv om det ikke er i samme grad. Vi må gjøre noe. Vi kan ikke bare tro at det går over. Vi må tenke at demokratiet er verdt å kjempe for.
Inspirerende
Mats Niklas Brattlie (koordinator lokalbibliotek) og Ranveig Stende Johnsen (seksjonsleder Program) jobber begge med temaer rundt demokratiutvikling for Deichman i Oslo. De syntes det var interessant å høre erfaringene fra de danske bibliotekene.
– Vi jobber med en del av det samme, og bruker noen av de samme tilnærmingene. Men det var gøy å se hvor systematisk de hadde jobbet med dette i Århus, forteller Stende Johnsen.
De to forteller at bibliotekene i hovedstaden har en egen demokrati-satsing i år, opp mot valget, spesielt rettet mot ungdom og førstegangsvelgere. De jobber med å finne nye måter å snakke om valg og demokrati på, gjerne i en mer uformell setting.
– Vi ser blant annet på muligheter for å tilby valg og demokrati som tema på språkkaféene våre. Vi vil utforske ulike format og arrangementer, for også å treffe de som kanskje ikke går på et politisk arrangement eller en panelsamtale vanligvis. Formidlerne våre som jobber med program og innhold har mange gode idéer og tanker om hvordan vi kan få til dette. Men arbeidet er i startgropa og vil ta form de nærmeste månedene. Arbeidet vil bli leda av redaksjonssjef i Deichman, Nora Nordskar Hoel, sier Mats Brattlie.
