LESING OG SAMFUNN: Vi leser dårligere og sjeldnere enn tidligere, men flere jobber med å skape leselyst blant barn og voksne. Dette er noen av tiltakene som kan hjelpe, ifølge eksperter som besøkte Litteraturfestivalen på Lillehammer.
– Hvordan vil barn uten leseferdigheter benytte seg av kunstig intelligens (KI) i fremtiden? De vil ikke bruke KI. KI vil bruke dem.
Det sa professor ved Universitetet i Ljubljana, Michael Kovac, foran en sal av bibliotekarer og forlagsfolk i forrige uke.
– Man kan ikke bruke teknologien godt, uten å kunne lese først, oppsummerte han.
Kovac var en av flere som deltok under programposten «Sammen om leseløft» ved Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Der snakket han om viktigheten av lesing av lengre tekster, samt om erfaringene med «The Ljubljana Reading Manifesto: Why higher-level reading is important» – et manifest som er utarbeidet av flere europeiske forskere.
– Vi startet arbeidet med manifestet fordi vi ville se på hva vi mister om vi ikke lenger leser lengre tekster, fortalte han.
Arbeidet viste at det ikke bare er viktig at man leser, men også hvordan man leser. Lesing digitalt og av lengre tekster krever og utvikler forskjellige ferdigheter. Lesing av lengre tekster gir deg bedre språk, hjelper deg å opprettholde fokus og selvdisiplin, utvikler empati, logikkforståelse og kritisk sans, fortalte professoren fra scenen.
Men man bør også lese flere ulike typer tekster, mente han og viste et bilder av blant andre Stalin og Hitler som begge leste bøker. Han oppsummerte deres problem slik:
– De leste bare bøker som bekreftet eget syn.
Lesere må få presentert ulike bøker, for å forstå både samfunnet og teknologiutviklingen, mente han.
Dystre tall
I fjor lanserte kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun regjeringens nye leselyststrategi, Sammen for lesing (2024-2030), under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Ved årets festival ble strategien fulgt opp med flere programposter.
I år ble blant annet det første Leselystforedraget holdt. Dette skal bli et årlig foredrag av fagfolk innen lesefeltet og først ut var professor og senterleder ved Nasjonalt lesesenter, Kjersti Lundetræ. Hun fortalte om hvordan de har utviklet den nasjonale lesesatsingen «Tid for lesing», og hvordan de jobber for å dyrke lesemotivasjonen i norske klasserom.
Og arbeidet er viktig. Ifølge den internasjonale undersøkelsen PIAAC har 1 av 5 voksne nordmenn så dårlige leseferdigheter at de ikke klarer å forstå innholdet når leser elementære setninger.
Tall fra PIRLS-undersøkelse viser at lesingen til barn og unge går nedover. Norge ligger på jumboplass – nederst av 65 deltakende land – over leseglede blant 5.-klassinger av samtlige land som deltar i undersøkelsen. Andelen elever under laveste mestringsnivå øker.
Til tross for dystre tall, mener Kjersti Lundetræ at utviklingen kan snus.
– Vi trenger et krafttak for lesing. Det er en forutsetning for demokrati og medborgerskap. Det er noe vi må trene opp nye generasjoner i. Og vi må fortsette å satse på skolebibliotek og folkebibliotekene, sa hun fra scenen.
For å skape leselyst må elever ha gode leseopplevelser og kjenne at de mestrer det å lese. Tekstene må ikke være for vanskelige, var blant hennes råd.
Lundetræ oppfordret også foreldre til å skape leseminner med barna sine.
– Det er som med trening. Det krever utholdenhet og kan være krevende, sa hun.
Bare 1 av 3 foreldre oppgir at de leser for barna sine, mens Lundtræ mente man må begynne å se på lesing som en verdi i seg selv.
– Det er ikke noe man skal gjøre unna for siden å kunne spille «Fortnite».
Erfaringer fra Lillehammer
Koordinerte og forskningsbaserte tiltak, samt samarbeid mellom skole og folkebibliotek, er tiltakene som har gitt gode resultater i prosjektet Leseløft Lillehammer.
Under programposten «Sammen om leseløft» fortalte flere i kommunen om hvordan de har jobbet med å skape leselyst lokalt.
Lillehammer bibliotek har utviklet metoden Lesekvart+ som består av å gi elevene tid til å lese, gi dem tilgang på bøker, lage et lesefellesskap og presentere dem for lesende forbilder.
De har lansert Barnebokbad der skoleelever leser i klassen og siden får besøk av forfatteren. Kommunen har også utviklet en håndbok og et kompendium som andre kan dra nytte av.
– Les og lek, var oppfordringen fra Boklekformidler Kristine Haugland.
Festivalsjef ved Norsk Litteraturfestival, Marit Borkenhagen, fortalte mer om dette under Bokdagen i Oslo onsdag.
– Krise og nedadgående trender kan snus. Vi må ikke miste troen på det. Vi må gjøre ting riktig, så gir det resultater, sa hun fra osloscenen.
Kan fortsatt motvirke en lesekrise
Bjørgulv Vinje Borgundvaag, samfunns- og myndighetskontakt i Den Norske Forleggerforening, har tidligere uttalt til Bok365 at han frykter leseferdighetene i Norge kan bli så dårlige at det kan utgjøre et demokratisk problem. Dette var bakgrunnen da han ledet samtalen «Hva gjør vi med lesekrisen?» under Litteraturfestivalen på Lillehammer i forrige uke.
Viktigheten av det å kunne lese lengre tekster var tema også her.
– Alle fag krever lesing. Skal du vise kompetanse din, må du skrive lengre tekster. Jeg er bekymret for langlesingen og det er det mange leserforskere som er, sa Marte Blikstad-Balas leseforsker ved Universitetet i Oslo og styreleder i NFFO i panelsamtalen.
Etter samtalen utdypet hun overfor Bok365.
– Flere studier viser at vi leser mye korte tekster i norsk skole, faktisk kortere enn nabolandene våre. Foreldre leser også mindre for barna sine enn tidligere, og det er økende sosioøkonomiske skiller i hvem som leser for egne barn.
Leseforskeren mener imidlertid at det mulig å motvirke en potensiell lesekrise. Første bud er at vi alle må lese mer.
– Vi bør få til mer synliggjøring av lesing, enten det er hjemme på sofaen foran egne barn som ser at lesing er viktig, eller på toget eller flyplassen. Tenk om vi alle sammen kunne byttet ut et kvarter med skrolling på mobilen med lesing av en god bok hver dag, oppfordrer hun.
– Det er viktig at vi prioriterer langlesing, gjerne på papir, der vi rekker å komme ordentlig inn i komplekse forhold. Det er en annen type lesing enn den flyktige, raske lesingen vi ofte gjør på nett. Et av mine viktigste råd er å sikre nok sammenhengende tid til lesing i hverdagen.
I tillegg mener leseforskeren at vi som samfunn må styrke bibliotekene.
– Vi må sikre at viktige bøker, enten det er sakprosa eller skjønnlitteratur, faktisk når leserne sine. Her spiller bibliotekene en nøkkelrolle, og jeg håper politikerne gjør innkjøpsordningen og rammevilkårene enda bedre for norske bibliotek.
Blikstad-Balas mener også at skolene må følge opp lesing enda bedre.
– Vi må prioritere lesing systematisk. Det handler både om å sette av nok tid til lesing i skolehverdagen, sikre at det er nok læreverk, både digitalt og på papir, tilgjengelig for alle elever. Vi må kartlegge lesing systematisk og ha nok tid og kompetanse til å følge det opp. Det hjelper lite med nasjonale leseprøver dersom skolene ikke prioriterer arbeidet med å følge opp lesing lokalt. Det aller viktigste er å få opp lesegleden og gi elevene gode leseopplevelser for opplevelsens skyld, ikke bare fordi lesing er viktig i fagene.
