Å bokdebutere føltes så skremmende at hun egentlig ville gi ut boka under pseudonym. Men nå er skuespiller Birgitte Larsen aktuell med en novellesamling skrevet ut fra hennes egen eksistensielle desperasjon.
– Kort fortalt: hva handler boken din om?
– Boken handler om mennesker som søker en utvei fra fastlåste livssituasjoner. Den handler om kjærlighet, kriser, uro og lengsel. Og om at det vi kanskje trenger aller mest, er en ny måte å se på.
Birgitte Larsen:
Som i en ny jord
Bonnier Norsk Forlag
155 sider
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
– Jeg skrev denne boken ut fra min egen eksistensielle desperasjon, tror jeg. Jeg prøver å finne en måte å leve livet mitt på som gir mening i denne forvirrede tiden. Forstadiet til idéen til boka oppsto egentlig for ni år siden, da jeg gikk på Skrivekunstakademiet i Bergen. Jeg var gravid da, og tenkte mye på det problematiske ved å sette et uskyldig barn til en såpass skremmende verden. Jeg begynte derfor på en roman om tretten gravide kvinner som evakuerte inn i en grotte for å starte en ny verden fra scratch der inne. Siden den gang har både verden og idéen utviklet seg på uforutsigbart vis, og boken har blitt noe ganske annet enn det jeg tenkte da, heldigvis. Også mye takket være min eminente redaktør, Markus Midré, som hadde veldig kloke innspill på tekstene mine.
– Har du alltid hatt en forfatterdrøm?
– Jeg tror aldri jeg egentlig har hatt en forfatterdrøm. Det jeg drømte om som barn var å bli skuespiller. Men jeg har alltid hatt stor glede av å skrive, og en sterk trang til det. Det er en trang som bare har blitt sterkere med årene. Å skrive er en ufravikelig del av meg – som å puste og spise. Hvis jeg ikke har skrevet på noen dager, føles det som noe i meg dør.
– Hvordan føltes det å endelig kunne kalle seg selv forfatter?
– Jeg kaller meg absolutt ikke en forfatter! Jeg vet ikke hvorfor, det bare føles for seriøst. Jeg er og forblir skuespiller. Men jeg synes det er fantastisk å ha en redaktør og et forlag som gjør det mulig for meg å kanskje fortsette å gi ut tekster. For det å gi ut denne boka har vært en skjellsettende opplevelse. Litt som å komme ut av skapet. Veldig befriende, egentlig.
– Føles det annerledes å være aktuell med bok enn med film og teater?
– Det er veldig annerledes å gi ut sin egen bok enn å være aktuell som skuespiller i en film eller et teaterstykke. Når man er skuespiller tar man ansvar for rollen sin, mens selve idéen og helheten overlater man i større eller mindre grad til regissøren å forsvare. Boken må jeg stå hundre prosent til ansvar for selv. Dette var såpass skrekkinngytende for meg at jeg lenge tenkte at jeg ville gi ut boken under pseudonym.
– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?
– Det beste tipset jeg har fått er dette: Man kan aldri redigere et tomt ark. Jeg fikk det av en slektning som studerte journalistikk. Det er et råd som gjør skrivingen håndfast og konkret, og hjelper meg å fylle sidene. Så kan man heller gjøre teksten bedre etter hvert.
– Hva leser du helst selv?
– Akkurat nå leser jeg Aldous Huxley. Han skrev en del mystiske skrifter i tillegg til romaner. Ellers leser jeg mye poesi og noveller, Clarice Lispector, Lucia Berlin og Inger Christensen er favoritter som har fulgt meg i mange år. «Til fyret» av Virginia Woolf leser jeg hver sommer. Av norske, samtidige forfattere har jeg lest det meste av Gunnhild Øyehaug, Karl Ove Knausgård, Aina Villanger, Markus Midré og Øyvind Rimbereid.
– Hvilke bøker gleder du deg til å lese i år?
– Det neste året gleder jeg meg til å dykke dypere ned i forfatterskapet til Aldous Huxley. Jeg skal også lese Dolores Reyes og Rupert Sheldrake. Han skriver blant annet om bevissthetsfilosofi som jeg er ganske opptatt av. Også gleder jeg meg til Marte Solems roman «Gustav» som kommer i høst.
– Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?
– Jeg håper at folk sitter igjen med en følelse av håp og undring.
– Har du noen planer for «den vanskelige andreboka»?
– Jeg er i gang med andreboka allerede, og foreløpig er det ikke vanskelig i det hele tatt. Jeg føler at jeg åpnet en port med «Som i en ny jord», og ut fra den porten fortsetter det å strømme idéer. Så da er det bare å sette seg ned og hamre løs. Kvantitet foran kvalitet er mottoet mitt foreløpig, så får jeg heller redigere litt på sikt.
