– Denne boka satt i kroppen

Av  Vidar Kvalshaug  - 
LANG DEBUT: Vandringen til Karen Røise Kielland følger en reisebok fra 1841, men den gang fantes det nesten ikke veier.

– Jeg pakker sekken: matpakke, datamaskin og notatbok, sier Karen Røise Kielland, som nettopp debuterte med en 550-siders bok om å gå i sporene til pioneren Catharine Hermine Kølle

Forfatter: Karen Røise Kielland

Aktuell med: Å gå med Kølle. Til fots gjennom Europa med telt og en reisedagbok fra 1841 (Oktober)

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Det var bare den jeg kunne skrive, den satt i kroppen. 

Tre favoritter: 

Can’t and won’t av Lydia Davis. Hun observerer ting jeg aldri har sett, hver setning virker helt ny. 

Querelle av Jean Genet. Jeg leste boka i begynnelsen av tjueårene i Amsterdam da jeg var fascinert av havner og sjømenn og hvor tannløse og anemiske havnene er blitt i forhold til Genet’s univers. Jeg hang på Scandinavian Bar på Zeedijk sammen med en kompis og hørte norske sjømenn skryte av gullenkene sine til tålmodige horer. Det var mørkt, men på feil måte. Genets univers er et helt annet. Det er lidenskapelig og farlig. Han skriver ubehagelig godt om tilstanden før og etter man har drept et annet menneske.  
Ingeborg Bachmanns Tredve. Jeg leste den med søsteren min i telt oppe i alpene. Dilemmaene og de finskårne psykologiske spenningene i boka var å foretrekke framfor redselen for monsteret vi hørte ule utenfor teltduken.  

 

Uslipt diamant:

Der Spaziergang av Robert Walser og Herzogs Vom gehen im Eis. 

Sist leste bok:

The Invention of Nature av Andrea Wulf om Alexander von Humboldt’s eventyrlige liv og ja, oppfinnelsen av ‘naturen’ slik vi ser den: et sammensatt hele. En sveitsisk venn av meg anbefalt boka for noen år siden men jeg måtte la den ligge til jeg var ferdig med min. Humboldt virket på Kølles tid. Han var litt en av en kjempe i samtiden. Uten ham, ingen Darwin eller Thoreau. Og han led av en form for klima angst, eller i hvert fall angst for at villmarka skal bli borte, i møte med drenering og hogst i industrialiseringens barndom. Boka viste meg at å bygge sosiale nettverk er en gammel ting. Det krevde bare mer blekk før. Og gode vindforhold. 

Hvordan jobber du?

Jeg pakker sekken: matpakke, datamaskin og notatbok, tar banen til Sognsvann og går opp gjennom skogen til Ullevålseter. Så jobber jeg der til de stenger og går ned igjen. Eller jeg går fra kafe til kafe i Oslo eller fra bibliotek til bibliotek i Berlin. 

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Jeg skulle gjerne halset etter Bolano i Mexico City og så hvilt ut i dobåsen med skikkelsen Auxilio Lacouture fraAmulet. 

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

?

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

Da var en fest og ble kolera. Sånn virker det, sett fra utsiden. 

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

Metropolitan Museum of Art har lagt ut store deler av samlingen sin på nett. Ellers er Digitaltmuseum skikkelig hot i mine øyne. 

Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?

Buldring med Linn Ullmann. 

Relaterte artiklerMER AV FORFATTER