Den store skattejakten

Hvis du er født etter 1970, lukk øynene og tenk deg et Norge uten oljeformuen. Fra krigen sluttet i 1945 og fram til slutten av 70-tallet, var skipsfarten blant Norges aller viktigste næringsgrener. Ikke bare seilte rederiene inn viktig utenlandsk valuta til landet, de kontraherte nye skipsbygg og skapte slik viktige arbeidsplasser langs kysten. Rederiene var ledet av sagnomsuste menn, det nærmeste vi har kommet adel her i landet.

Historiker Trond Gram er født så sent som i 1976, men har likevel gitt seg i kast med kontroversene som fulgte i kjølvannet av en gylne æra for norsk skipsfart. Boka dreier rundt Sandefjords gigant, skipsreder Anders Jahre, samt Bergens motstykke, skipsreder Hilmar Reksten. Med disse som utgangspunkt, introduseres vi til navn som Fred Olsen, Onassis, Blystad og Skaugen, bare for å ha nevnt noen fra bokens rike persongalleri.

Et rederi verdt to statsbudsjetter

Under krigen ble hele den norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder rekvirert av regjeringen i London. Under krigen var «Nortraship-flåten» verdens største rederi med omlag 1000 skip. Etter krigen ble flåten tilbakeført til rederiene, sammen med forsikringsoppgjør for skipene som var blitt senket. Etter krigen utgjorde Nortraships disponible midler det samme som to norske statsbudsjett.

Trond Gram:
Penger i paradis

Sakprosa
Pax forlag
271 sider

I 1948 innførte regjerningen kontraheringsstopp for å hindre at rederne førte viktige valutareserver ut av landet, men skipsfart er en internasjonal næring og rederne var raske med å sylte inntekter i utlandet for å sikre seg uavhengighet mot statlig overformynderi. Med dette var spillet i gang, hvordan skulle rederne beholde kontroll over sine utenlandske verdier, uten at norske skattemyndigheter griper inn?

Det er vanskelig å tenke seg at sosialdemokratiet kan ha vært helt ukjent med at utenlandsformuene eksisterte, men skipsfarten var av slik nasjonal betydning at man antagelig så mye mellom fingrene. Man ville hindre en større utflagging av den viktige handelsflåten.

Skipsfartskrisen på 70-tallet endret imidlertid på styrkeforholdet. Nå måtte Staten inn med midler for å holde flere av rederiene flytende, samtidig var det en kjent sak at redere som Jahre og Reksten hadde hentet ukjente penger hjem til veldedige formål. Jahre blant annet til byggingen av Sandefjord Rådhus. Reksten med «Rekstensamlingene», kunstmuseet han skjenket Bergen.

Spennende som en detektivroman

Anders Jahre og Hilmar Reksten er nå gamle. Begge går bort tidlig på 80-tallet. Dermed er det duket for en årelang kamp mellom arvinger, kreditorer og skattemyndigheter – en kamp som pågår helt fram til 2012. Bare bobehandlingen av Reksten og Jahre kostet langt over en milliard i advokathonorarer alene.

Det heter at virkeligheten ofte overgår litteraturen. «Penger i Paradis» gir godt bevis. Den krimforfatter som hadde lagt et løp som her rulles opp, ville antagelig blitt beskyldt for å ha latt fantasien løpe løpsk.  Boka flytter seg raskt fra brenning av papirer hjemme hos både Anders Jahre og Hilmar Reksten, rettsmøter i Panama og på Cayman Island, til skilsmisser og søskenfeider, Stortings-forhandlinger, søksmål og forlik med noen av verdens største shippingsbanker.

Intrigene topper seg i mai 1990 da Rekstens datter Grace gifter seg med skipsreder Morits Skaugen som nettopp har raidet og overtatt Jahre-familiens kronjuvel, det børsnoterte rederiet Kosmos. Brudgommen gjør nå krav på sin andel av den hemmelige utenlandsformuen til Jahre, en type formue bruden har brukt år på å forsøke forlike med kreditorer og myndigheter.

Forfatter Trond Gram har ganske sikkert vært oppmerksom på mulighetene av kritikk for å ha skrevet noe av en «røverhistorie». Han har dermed lagt ned et betydelig arbeid på særdeles grundig kildedokumentasjon og noter. Legg til at Gram, som tidligere har jobbet ti år som journalist, skriver godt og lettfattelig om vanskelig juss og finans. Boken blir med dette blant det beste vi har lest om denne omveltende perioden for norsk skipsfart, økonomi og historie.  At boka omhandler tema som fortsatt er aktuelle, viser det siste årets publisering av Panama-papirene – dokumenter som avslører at skatteparadisene lever i beste velgående.

ANDERS NERAAL

Hovedfoto: Pax forlag