Har skrevet bok om den kuleste delen av historien

I flere år jobbet Martin Aas i NRK Super. Der forklarte han vanskelige ting ved hjelp av enkle og morsomme illustrasjoner. Nå jobber han for seg selv, men forklarer fortsatt vanskelige ting med enkle og morsomme illustrasjoner, og gjerne med en og annen søt kattunge. Tidligere har han vært medforfatter og illustratør av boka Nettvett med Johannes og Norske standarder. Det kuleste fra vikingtiden er hans første soloprosjekt i bokform.

Hvem: Martin Aas

Aktuell med: Det kuleste fra vikingtiden (Kagge)

– Når bestemte du deg for å skrive barnebok?

– Jeg hadde lenge laget koselige tegnefilmer om vanskelige og kompliserte temaer for NRK P3s nettavdeling. Det hele kulminerte i forklaringstegneserien Et ærlig forsøk på å forklare valgsystemet med kattunger og pandababyer, som ble publisert før stortingsvalget høsten 2017. Ved hjelp av søte dyr forklarte jeg i detalj hvordan utjevningsmandater ble fordelt. Den ene sjefen min ble såpass begeistret over denne tegneserien at han fikk den trykt opp i fysisk format og da innså jeg at denne fortellerformen ville gjort seg fantastisk bra som fysisk bok. I 2018 begynte jeg å jobbe i NRK Supernytt med barn som målgruppe. Etter hvert som jeg innså at jeg var veldig flink til å forklare ting for barn, ble det åpenbart at de var den perfekte primærmålgruppa for bokprosjektet mitt.

– Hvorfor ble det akkurat denne boka?

– Det hele startet med at jeg leste den fantastiske boka An Utterly Imapartial History of Britain, Or, 2000 Years of Upper-Class Idiots in Charge av John O’Farrel. Den tar for seg kun de kuleste delene av britisk historie, og er veldig morsom og lettlest. Etter å ha lest den tenkte jeg at det var dårlig gjort at Storbritannia hadde så mye kulere historie enn oss i Norge. Eller hadde de egentlig det? Kanskje jeg bare lærte om de kjedeligste delene av norgeshistorien på skolen? Og så kom jeg på det hederlige unntaket: Vikingtiden. Jeg husker det som den kuleste delen av det legendariske faget O-fag, men ikke noe særlig mer. » Det eneste jeg husket var historien om vikingguden Tors brudeferd. Den står skrevet i diktform i Den eldre Edda, men det var jo ikke der ti år gamle meg hadde lest den. Jeg hadde fått historien gjenfortalt gjennom tegneserien Valhall der Peter Madsen tok for seg de norrøne gudehistoriene i leken tegneserieform. Hva om noen gjorde det samme med skandinavisk vikinghistorie?

 – Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

– Jeg blir gjerne vekket av to sultne pusekatter. Etter at de har fått mat begynner jeg å skrive, tegne og/eller animere. Noe av det beste med å drive for seg selv er at jeg slipper å delta i masse møter, så jeg kan være produktiv hele tiden. (Bortsett fra når jeg blir avbrutt av katter som krever kos.) Etter rundt fire timer på kontoret pleier jeg å gå meg en tur i skogen for å få et avbrekk fra tegnebrettet og dataskjermene. Hvis jeg er heldig møter jeg kanskje et ekorn eller en hakkespett, og hvis jeg er skikkelig heldig: rådyr! Noen av de beste ideene og problemløsningene kommer gjerne når jeg går rundt i skogen og prøver å tenke på andre ting enn jobb. Etter skogsturen jobber jeg i tre-fire timer til, fram til pusekattene begynner å mase om middag. Hvis jeg ikke har noen umiddelbare deadliner hengende over meg, tar jeg fri resten av kvelden. Om ikke kan det bli jobbing til langt på natt.

 – Har du en favorittillustrasjon?

– Jeg elsker ekstremt dyktige folk som bruker talentet sitt på å lage rare ting. Hvis jeg skal trekke frem ett favorittbilde må det kanskje være «Departure of the Winged Ship» av den surrealistiske maleren Vladimir Kush. Ved første øyekast ser det bare ut som et maleri av et skip som forlater havna. Men når du ser nøyere etter ser du at seilene består av sommerfugler, og at skipet seiler vekk fra slemme sommerfuglfangere som står igjen på land og hytter med håvene sine.

– Hva må en god barnebok inneholde?

– Som ved all annen historiefortelling må den inneholde noe eller noen som gjennomgår en endring eller forandring. Enten det er figurene i boka som endrer seg, eller leseren selv. Ideelt sett skjer endringen hos begge. Hvis alt er likt på starten og slutten av en bok, vil jeg påstå at boka i seg selv er meningsløs. Den bør også inneholde masse kule og morsomme tegninger. Det burde egentlig alle bøker, uavhengig av målgruppe og alderstrinn.

 – Hvilken barne- eller ungdomsbok fortjener mer oppmerksomhet?

– De beste barne- og ungdomsbøkene jeg har lest har egentlig fått ganske mye oppmerksomhet. Men hvis jeg skal trekke frem én bok som fortjener mer, må det være Quantum Physics for Babies av fysiker Chris Ferrie. Rett og slett fordi jeg mener det er et genialt konsept å prøve å lære både babyer og foreldre om kvantefysikk med én og samme bok.

– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Det tror jeg må være Heksene av Roald Dahl. Som et litt vel fantasifullt barn ble jeg oppriktig redd for at de strengeste lærerne på skolen min egentlig var hekser, som forvandlet elever som ikke oppførte seg til mus. Et sted måtte jo dyrebutikkene får alle musene sine fra. At foreldrene mine ikke trodde på meg gjorde ikke saken noe bedre.

 – Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– En av mine store barndomshelter er journalist og eventyrer TinTin. Det må være veldig slitsomt å hele tiden bli jagd av to idiotiske detektiver og masse andre slemminger. Derfor har jeg ikke lyst til å være TinTin. Men å bli med ham, Terry og kaptein Haddock på et eventyr eller to hadde vært utrolig kult.

 – Og hvem ville du helst ha vært?

– Martin (8 år) hadde nok syntes det var utrolig kult å være en ung Skrue McDuck under gullrushet i Klondike på slutten av 1800-tallet. Mens Martin (35 år) synes det virker som at den tilbakelente Snusmumrikken har det fineste livet.

 – Ville du våknet midt på vinter’n i Mummidalen, eller hoppet over helvetesgapet med Ronja Røverdatter?

– Jeg er veldig lite glad i høyder, og har aldri forstått meg på folk som må utsette seg selv for livsfare for å «føle at de lever». Så jeg hadde nok blitt stående igjen med beina planta trygt på bakken og bare sett på at Ronja hoppa over. Da frister det mye mer å utforske Mummidalen på vinterstid. Da kan man jo til og med ake ut av vinduet!