LYRISK: Steffen Tangstad til minne.
Denne uka kom meldingen om at proffbokseren Steffen Tangstad (1959-2024) hadde sovnet inn.
På 80-tallet var han blant våre største idrettsidoler. I 1986 møtte han Michael Spinks til kamp om tungvektsbelte i Las Vegas. Ingen annen nordmann har noen gang bokset om tungvekts-VM-tittelen, verken før eller siden.
Jeg traff Tangstad gjennom felles venner, første gang tidlig på åttitallet.
Jeg husker at jeg ble forbauset over det lune smilet og de varme øynene. Var det slik en hardtslående toppbokser skulle føre seg? Men jeg likte ham godt, og vi hadde felles interesse av bøker.
Flere år senere kom han opp til meg under et selskap.
– Kan du hjelpe meg med et manus, Anders?
– Jeg vet litt om mye, men på boksing er jeg dessverre helt blank.
– Men boken skal ikke handle om boksing.
– Nåvel, hva skal den handle om?
– Damer.
– Da skal jeg kunne hjelpe.
Man står fritt til å mene hva man vil om Ketil Bjørnstads syn på utenrikspolitikk. Selv liker jeg ham både som musiker og lyriker. I fjor kom samlingen Beundringen – en hylles til et utvalgt knippe idrettsstjerner.
Det er kun få uker siden jeg snakket med Steffen på telefonen. Atter var det ei bok vi skulle planlegge. Jeg hørte at han var sliten, men fornemmet likevel både smilet og øynene.
Det ble ingen bok.
Hvil i fred.
ØYNENE DINE
Til Steffen Tangstad
Jeg glemmer aldri
blikket ditt, da
Spinks traff deg
i ansiktet
Tyson hadde nettopp
skremt oss alle og
nesten slått en mann
til døde
De snille øynene
dine, du hadde villet
snakke med meg om
boken jeg hadde
skrevet, den om Oda, du
var opptatt av det
kvinnelige i oss, selv
om vi var menn
Men først ville
Gyldendal sende meg
helt til Las Vegas, se
deg live og i live. Hva du holdt
på med. Første nordmann
i verdensmesterskapet
i tungvekt
Hva tenkte far da
jeg dro? Den største
pasifisten av oss alle. Ville
han vært med? Selv hans helt
Arne Næss hadde funnet
glede i denne merkelige
sporten, som nesten
alltid utspilte seg
på fryktens arena
Da blikket ditt brast
Steffen Tangstad
og du forsvant for oss
mens du svaiet
der inne i ringen
forsvant jeg samtidig
fra boksesporten
Aldri mer
Og likevel beundret
jeg deg, for alt du
hadde våget, uten
tanke på hvilke senskader
som ventet på deg
Blikket ditt, Steffen
De snille øynene. Kanskje
det er nå, i en enda mer
vanvittig verden, at vi
skal sette oss ned og
snakke om Oda
Ketil Bjørnstad
