De mest handlekraftige folka

Tore Li sin biografi om Finn Lied egger til tanker om før og nå – om den sosialdemokratiske orden og det nyliberale hamskiftet.

Dette sammenfaller med at den biograferte nærmer seg pensjonsalderen. Da hadde Lied i fire tiår øvd innflytelse på så forskjellige felt som industripolitikk, oljepolitikk, romforskning og forsvarspolitikk. Hjemmebasen var Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 37 år.  Mest kjent ble han som industriminister i Trygve Brattelis regjering og styreleder i Statoil i ti år.

Det er forbløffende hvor mye en håndfull viljesterke folk kan utrette. I denne boka får vi et innblikk i tette og nære bånd mellom menn som stolte på hverandre, som delte krigserfaringen. Lied studerte til sivilingeniør fra NTH. Studiet ble avbrutt da han meldte han seg til tjeneste, først som kurer mellom Sverige og Trøndelag, seinere som sambandseksepert for London-regjeringen. Dette til tross for at han i ungdommen var erklært udyktig til tjeneste på grunn av tuberkulose.  Han fullførte studiene i 1946 med beste karakter.

Lied, Lie – og Bratteli

Tore Li :
Finn Lied. Motstandsmann og samfunnsbygger

Sakprosa
Aschehoug
393 sider

Fra studieårene var han venstreorientert sosialist. Eter krigen fant de mest handlekraftige folkene sammen: Haakon Lie, Jens Chr. Hauge, Finn Lied – med tett kontakt til Trygve Bratteli. Når Lied i et intervju ser tilbake, sier han: Vi så på gjenoppbyggingen som en fortsettelse av motstandskampen. Vi var fanatikere. På mange måter var vi en kameratflokk, en veldig homogen gruppe.

De hadde klare mål, de hadde vilje – og de var en del av makten i den sosialdemokratiske glanstida. Man kan nesten spørre seg om det har skjedd noe vesentlig i samfunnsutviklingen etter at denne gjengen takket av. Landet bygges, sosiale forskjeller utjevnes. Det tas beslutninger som har fått avgjørende betydning for dagens oljeformue. Det er var i stor grad enighet om mål og virkemidler.

Avgjørende for Statoil

Lied kommer inn som industriminister i Brattelis regjering i 1971, og han får satt en avgjørende fot på dannelsen av Statoil. I departementet lå et utkast til en stortingsmelding som la opp til oljevirksomheten skulle ivaretas av et administrasjonsselskap. Men Lied mente at man måtte være teknisk operasjonell, sitte med den tekniske kunnskapen, for å ivareta sine interesser. Han loset gjennom formuleringer i Stortingets behandling som åpnet for at Statoil skulle bli et operatørskap. Dessuten hadde han en visjon om hva norsk olje kunne bety for norsk industriutvikling.

Jens Chr. Hauge blir den første styreformannen i Statoil. Ute av regjering overtar Finn Lied stafettpinnen. De som stoler på hverandre bytter stoler. Etter ti år er Statoil blitt en så stor pengemaskin at Høyre og Kåre Willoch vingeklipper selskapet og gir Lied sparken. Lied bemerket at Høyre ikke tålte at et statlig selskap ble en suksess.

Den nyliberale vendingen i norsk politikk flyttet makt fra de byggende, langsiktige ingeniørene til økonomiene. Lied mente det var en urovekkende trend at ingeniører vek plass for økonomer og samfunnsvitere for eksempel når det satt utelukkende siviløkonomer i Statoils styre.

Etter formell pensjonsalder, er det Finn Lied, Haakon Lie og Tor Aspengren som sitter i hornet på veggen når kraftomsetningen blir markedsstyrt og Statoil delprivatisert. Ekstra smertefullt for den gamle garde var det at det nå var Arbeiderpartiet selv som var blitt markedets forsvarere.

«Kan ikke overlates til markedet»

Med tanke på det årets debatt om strømpriser, var Lieds analyse ganske framsynt. I et intervju i 1997 sa han:

«Det går ikke an å overlate en så sentral ting som energiforsyningen i et land til markedet. Lar vi nedbørsmengden bestemme hva prisen på strøm skal være, rammer vi de svakeste i samfunnet (…) Energiloven var en gal lov, i et galt land på galt tidspunkt!»

Jordskjelv, rom og atomkraft

Biografen må innom romvirksomheten, jordskjelvstasjonen, det teknisk naturvitenskaplige forskningsrådet, strategiske forsvarsanalyser og Institutt for Atomenergi for å utfylle bildet av Finn Lieds mangfoldige virke. Engasjementet for Kongsberg våpenfabrikk, Simrad og Tandberg radiofabrikk hører også med. Norsk Data og Simrad hadde sine røtter i FFI-miljøet.

Tore Li er dr.philos i forskningspolitisk historie og har skrevet fagbøker. Boka om Finn Lied er hans første biograf. En merker at Li går ned i detaljene når man kommer til det forskningspolitiske, der Lied i en årrekke øvet innflytelse. I hovedsak er fremstillingen glimrende.

Biografien forteller om hovedpersonens familie, oppvekt og ungdomsår, herunder den politiske oppvåkningen i studentersamfunnet. Krigsårene rommer spennende stoff. En arbeidsnarkoman er ikke det mest takknemlige objektet hva angår familieliv, men forfatteren streifer det vesentlige om privatsfæren; ekteskap, separasjon og et seinere samboerskap.

Den nøkterne typen

Lied var den personifiserte nøkternhet. Lange arbeidsdager. Faglige diskusjoner med matpakka. Ikke særlig interessert i materielle goder. Hus på Skjetten, hytte i Hurdal. Mente at alle på FFI godt kunne ha samme lønn, en helt alminnelig lønn. Tok med seg lakk og pensel og ga dørterskelen i departementet et strøk. Slik blir fortellingen et speil for tidens ansikt. Hvordan ble det slik at samfunnet gikk fra Lieds nøkternhet til direktører i statens egne selskaper som uten å blunke mener de fortjener 10 – 15 millioner kr. i avlønning.

Tore Li har gitt et bidrag til den teknisk industrielle historien. I god forstand var Lied en teknokrat, en byggende ingeniør. Biografien gir portrett til mer enn en person, den tegner en epoke der «samfunnsingeniørene» drev verket.

KJELL SOLEM