Året er ungt, men starter tungt, ifølge Forleggerforeningens månedsstatistikk. – Disse tallene er misvisende, mener flere i bokbransjen.
Sakprosa-omsetningen ned 19,3 prosent og skjønnlitteratur ned 14,1 prosent. Skolebokomsetningen ned 11 prosent. Lydbøker og elektroniske innholdsprodukter ned 17 prosent. Det er den lite lystige fasiten fra Forleggerforeningen for januar og februar, som bygger sine månedstall på omsetning ut fra distributørene. Så langt er den totale allmennbokomsetningen ned 13 prosent, ifølge statistikken.
– Papir, innbundet i allmennbokmarkedet hadde i fjor en klar tilbakegang, med sakprosa ned 5 prosent og skjønnlitteratur ned nesten 9 prosent. Etter to måneder i år er fallet kraftigere. Nå tror jeg vi skal vente å se an mars også før tidsforskyvningen av Mammut er utliknet. Det er alltid vanskelig å konkludere basert på årets to første måneder. Men det er nok i dette markedssegmentet vi har størst utfordringer for tiden, sier Kristenn Einarsson (bildet), direktør i Forleggerforeningen.
Krympende Mammut
Men omsetning ut fra distributør er en sak, salg over disk er noe annet:
– Forleggerforeningens månedsstatistikk er slik sett ikke noen direkte måling av markedet. Her påvirker både Mammut og returer tallene, som derfor blir vanskelige å kommentere, sier Norli Libris-sjef John Thomasgaard, og legger til: – Januar ble en helt fin måned i markedet med omsetning på samme nivå som i 2018, og det er jo uansett snakk om en liten omsetningsmåned. Jeg vil tro at lavere Mammut-innkjøp slår inn i distributør-tallene. Mammut krymper jo litt hvert år og utfra det jeg ser ute så er det mange som tar inn relativt lite Mammut. Vi har også redusert en del i år, primært i de små butikkene. Dette slår nok ut.
Thomasgaard ser ikke noe spesielle tendenser for konkrete utgivelsesområder, utover at det er generelt hard konkurranse i alle flater og formater.
Januar-økning i bokhandel
– Innkjøpstallene hos distributørene skiller seg fra omsetningen ut av butikk. I januar så vi en vekst i salg i bokhandelen. Februar er det vanskelig å konkludere rundt på grunn av Mammut-forskyvning, understreker også Bokhandlerforeningens direktør Trine Stensen. – I et lite bokmarked som det norske betyr store titler mye, og jeg ser ingen trend innenfor bestemte sjangere eller utgivelsesområder.
Også Fri Bokhandel-leder Helén Foss forholder deg til Bokhandlerforeningens egen statistikk, som viste en økning på 4 prosent i januar.
– Mammuten, som i år er i mars men i fjor var i februar, påvirker kanskje nedgangen hos distributørene – som jeg synes virker veldig stor, sier Foss. – Trenden fra 2005 til 2019 viser uansett en nedgang det er ikke til å komme bort i fra, men jeg ser ingen hensikt i å antyde at situasjonen er verre enn det den faktisk er.
Rituell selvpisking
Nettopp det siste er det flere aktører i bokbransjen som reagerer på, både på bokhandler- og forlagssiden. Man undres over at Forleggerforeningen månedlig sender ut månedsstatistikker som tegner er dystrere bilde enn hva som er virkeligheten. «Rituell selvpisking» og «negativ PR» er beskrivelser som blir brukt.
Ikke minst gjør skjevheten seg gjeldende innenfor det digitale, hvor det skjer en betydelig flytting av omsetningen fra enkeltsalg til strømming, særlig innenfor lyd. Som nevnt innledningsvis opererer Forleggerforeningens månedsstatistikk at lydbøker og elektroniske innholdsprodukter ned 17 prosent. Dette fordi statistikken ikke fanger det største vekstområdet i norsk bokbransje akkurat nå: strømmetjenestene.
Fall – men likevel ikke
– Det fysiske formatet for lydbøker er i stort fall. E-lydbøker «peaket» i 2017, så startet fallet. Men lydbøker totalt vokser nok fortsatt en god del, sier Kristenn Einarsson. – Problemet er at vi ikke fanger opp strømmevolumet i nåværende statistikk. Vi skal forsøke å innarbeide lyttertall i strømmetjenestene i årsstatistikken for 2018 for å gi oss et bedre bilde av lydbokkonsumet. Men vi har ikke strømming med i månedstallene.
Dermed ender den norske forleggerforeningen med å månedlig melde om betydelig omsetningsnedgang, mens den svenske forleggerforeningen – som har strømming med i sine tall – jevnlig kan levere langt hyggeligere statistikker til media.
Ned – så opp
En omsetningsnedgang er uansett reell:
– Skolebøker for grunnskole- og videregående vil fortsatte å falle frem til neste høst. Litt opp høsten 2020 og så forventer vi kraftig økning i de to påfølgende årene, sier Einarsson. – Nå endres forretningsmodellene noe, det blir nok en større andel digitale læremidler hvor mye vil være på lisens. Det vil innebære at inntektene spres mer over tid enn med papir, hvor all omsetning kommer med en gang. Derfor er det ikke så sikkert at vi får en like stor økning i omsetningen i 2021 og 2022 som ved tidligere reformer. Til gjengjeld bør inntektsstrømmen holde seg høyere over tid.
