– Et veldig varmt og godt klapp på skulderen, sier Lisa Aisato, som ber om å bli trodd på at hun var oppriktig overrasket over å få Bokhandlerprisen 2019 for "Livet – illustrert". Og veldig, veldig glad.
– Det obligatoriske spørsmålet: Hva føler du nå?
– Jeg vet man alltid sier at man blir overrasket når man vinner en pris, men jeg ble virkelig voldsomt overrasket og satt ut da jeg fikk den telefonen. Så nå er jeg stolt og glad, men først og fremst utrolig takknemlig.
– Hva betyr Bokhandlerprisen for deg?
– For meg betyr det at boka mi kanskje blir sett og lest av enda flere. Bokhandlerprisen er et veldig varmt og godt klapp på skulderen fra landets bokhandlere. Det er det som gjør denne prisen så spesiell. Det er ikke en liten fagjury, men landets bokhandlere som har diskutert mange fantastiske bøker og faktisk endt opp med stemme frem min. Det syns jeg er ganske utrolig, med tanke på alle de andre virkelig gode bøkene som var nominert. Denne prisen gjør at jeg føler meg enda tryggere på at jeg går riktig vei med mine bøker og prosjekter. Så vidt jeg vet har ikke noen andre bildebøker noen gang vunnet denne prisen, så at Livet – illustrert (Kagge) stakk av med seieren er faktisk historisk! Og det er gøy!
– Hvordan ble boken til?
– Jeg har lenge hatt en drøm om å gi ut en samlebok med mine beste illustrasjoner. Jeg hadde lyst til å ha med noen fra Dagbladets lørdagsmagasin, som jeg har illustrert for hver eneste lørdag i 10 år, jeg ville ha med noe fra bøker, noen eldre upubliserte bilder og noen helt nye ting. Og slik ble det. Etter hvert så vi at det var et liv. Jeg satte bildene sammen til et livsløp med utgangspunkt i eget liv. Jeg trengte hjelp til å finne milepælene etter 40, så da intervjuet jeg blant andre mamma og min manns bestemor på 87. Jeg husket også tilbake til noen av togturen jeg hadde med Klaus Hagerup der han fortalte meg om det å bli eldre. For eksempel om det å se seg selv i speilet og skvette fordi han bare var 22 på innsiden.
– Ryktene sier at du er fullbooket i lang tid fremover?
– Skal jeg være ærlig har pågangen vært stor i mange år. De siste fem-seks årene har jeg vært booket et par år frem i tid. Jeg er vant til det. Grunnen til at jeg er booket så veldig langt frem nå er at jeg har lagt inn noen pustepauser. I 11 år har jeg jobbet med bøker omtrent hver dag. Jeg har avslutta en bok på tirsdag og begynt på en ny på onsdag. Det blir litt hektisk i lengden. Nå som jeg har lagt inn pustepauser blir det enda lenger til kalenderen er åpen igjen. Men det er jo egentlig et luksusproblem.
– I fjor hadde du og Maja Lunde «Snøsøsteren», så dette blir andre strake året hvor du står bak en av høstens største bestselgere. Satser du på gjentagelse neste år?
– Nei. Jeg satser aldri på noen bestselger. Jeg satser på spennende prosjekter jeg tror på. Som gir meg mulighet til å jobbe med gode tekster, interessante mennesker, eller prosjekter jeg vil vokse på, utvikle meg gjennom eller lære noe av. Hvis det tilfeldigvis blir en bestselger et det utrolig gøy, men det er aldri en drivkraft når jeg jobber.
(Foto: Nora Steenberg)