Blomster til Sagene Bokhandel

Marte Blikstad-Balas (f. 1982) er ansatt som professor i norskdidaktikk på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, hvor hun tidligere har vært ansatt som førsteamanuensis, postdoktor og stipendiat.

Forskningen til Blikstad-Balas handler primært om lesing og skriving som sosiale praksiser og om hvordan Internett brukes i skolen. I sin doktoravhandling har hun undersøkt hvordan elever i videregående skole bruker PC i undervisningen. Avhandlingen skapte stor offentlig debatt, da Blikstad-Balas dokumenterte at Internett i stor grad ble brukt til ikke-faglige aktiviteter som Facebook, spill og blogger. Blikstad-Balas har også forsket på hvordan elever bruker Wikipedia i skolearbeid samt hvordan det jobbes med skriving og lesing av tekster i ungdomskolens norskfag.

Blikstad-Balas er en aktiv samfunnsdebattant og har skrevet en rekke kronikker og deltatt i ulike mediedebatter om skole og forskning. I 2017 mottok hun Formidlingsprisen fra det Utdanningsvitenskapelige Fakultet ved Universitetet i Oslo

– Hvor tilbringer du ferien, Marte?

– I år har vi vært i Korfu, og det var helt fantastisk med hav, sol og nydelige blomster overalt. Jeg har også vært hjemme på Torshov og gjort mye gøy i Oslo, og skal til Kristiansand mot slutten av ferien. Kanskje vi rekker en tur på fjellet også. Litt her og litt der, med andre ord.

– Hva må en god sommerferie inneholde?

– God kaffe, gode bøker, aviser, sol og dager uten noen bestemte planer. Tid til å lese sammenhengende uten avbrytelser. Brettspill på hytta. Nintendo hjemme. Litt skriving. Tid til å kjede seg litt og få noen gode ideer.  Ideelt sett er en god sommerferie sånn at jeg helt på tampen begynner å tenke at det blir nå blir det deilig å komme seg tilbake til hverdagen, struktur og jobb.

– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

– Den beste boka i sommer har uten tvil vært den etterlengtede Byen bak muren, av Haruki Murakami. Dette er romanen Murakami har hatt liggende i tankende i over førti år, og som han selv forteller stammer fra en idé han prøvde å realisere i en av sine aller første tekster som han skrev da han fremdeles drev jazzbaren Peter Cat. Jeg har også stor sans for den siste novellesamlingen til Claire Keegan, I seneste laget. Hvert avsnitt er et lite kunstverk. Nå leser jeg Don Martin og Zeshan Shakars Kan du høre byen puste, og har også både Helle Helle, Jon Fosse og Judith Hermann liggende klare.

– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?

– Begge deler. Jeg sjekker litt, men prøver å la det meste ligge.

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

– Skalldyr og god vin, aller helst hos svigerfar i Kristiansand.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

– Ministeren for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel. Men jeg tror ikke nødvendigvis det hadde blitt en bare hyggelig middag, siden jeg har mye å utsette på den systematiske nedbyggingen av norsk akademia.

– Ditt beste ferieminne?

– Jeg var en uke på Island med familien, og det var uforglemmelig fint. Vi har flott natur i Norge, men Island er noe helt eget.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

– Jeg ville gitt blomster til min lokale bokhandel, Sagene bokhandel. Jeg er lei av kjedebutikker der alt for få av de ansatte kan noe som helst om bøker, og der halve lokalet går med til å stille ut leker, spill og termoser. Ingenting slår en lokal bokhandel der det har blitt tatt gode valg i alle ledd. Sagene bok pleier å skrive dikt på fortauet foran butikken, og de kuraterer små, tematiske utstillinger i vinduet. De ansatte kan alt om bøker til ulike lesere, og det er ofte jeg får hjelp til å velge bøker til både meg selv, resten av familien og alle jeg innbiller meg trenger en bok i livet sitt.  De er dessuten helt rå på barnelitteratur og tegneserier.

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

– Jeg ville selvsagt startet med å fikse innkjøpsordningen for sakprosa, og sikret mer reell tilgang til sakprosabøker til hele befolkningen. Det er trist å tenke på alle de viktige sakprosabøkene som ikke blir innkjøpt av bibliotekene, og som vi dermed ikke har sørget for å gi alle tilgang til.  Dette er selvfølgelig viktig for de forfatterne det gjelder, men også for forlagene – det er jo mye lettere å si ja til en debutant dersom man vet at boka blir kjøpt inn. Men aller viktigst er det for oss, leserne.  Er det én ting vi trenger nå, i en tid med så mye desinformasjon og motstridende virkelighetsforståelser i det offentlige ordskiftet, er det muligheten til å låne gode, opplysende sakprosabøker utgitt på etablerte, dyktige forlag på biblioteket – enten de handler om lokalhistorie, kunstig intelligens, klimakrise eller en spennende bok om pinner for barn.

– Og så ville jeg gikk Språkrådet reell makt til å gjøre om på idiotiske navn til offentlig finansierte organer.

– Hvis du kunne satt én bok på pensum i norske skoler; Hvilken og hvorfor?

– Vi har ikke pensum i norsk skole, og har ikke hatt det på veldig lenge. Det mener jeg er en god ting, for det er viktig at norsklæreren selv får velge blant alle de tusenvis av gode bøkene som finnes her. Og det gjør de! Det finnes nyere forskning som viser at norsklærerne både sikrer at ungdommen leser en del klassikere, men også at de benytter seg av friheten de har til å få inn nye titler og nye navn, som Oliver Lovrenski, Maria Navarro Skaranger og Thomas Korsgaard. Det jeg kanskje kunne ønske meg, er at enda flere leste hele verk, altså hele bøker og ikke bare deler av et kapittel. Jeg tror vi trenger å bruke mer tid på langlesing, og da aller helst langlesing på papir. Så jeg vil faktisk si at det ikke er så farlig nøyaktig hva de leser, så lenge de leser noe norsklæreren til enhver tid har tro på.

– Hvilken overskrift håper du å se på Bok365 til høsten?

– Drømmen er jo at regjeringen tar den dalende interessen for lesing og rekordlave kompetansen i lesing blant norske barn på alvor, men samtidig skjønner at det handler om mer enn bare skjerm og raske løsninger.  Så mitt håp er «Nasjonalt leseløft: epokegjørende satsing på leseglede» med en rekke nyanserte, treffsikre tiltak – som for eksempel masse penger til skolebibliotek.

– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

– Dere kunne spurt hvorfor det er ekstra viktig å sikre gode sakprosabøker for barn! Da ville jeg sagt at i en tid der interessen for lesing er lavere enn før blant nettopp barn, er det ekstra viktig å sikre at alle barn har tilgang til bøker om noe som interesserer dem. Da må vi satse på både sakprosa, skjønnlitteratur og tegneserier. Vi må sikre at også de barna som tenker at «Bøker er ikke noe for meg», finner en bok som de bare må lese. Vi vet at for mange vil dette være nettopp sakprosabøker.